Energieffektivisering, industriomlegging og ny energiproduksjon gir Norge 29 TWh ekstra i 2020 og hele 49 TWh ekstra i 2030.
Slik konkluderer en ny rapport utarbeidet av Naturvernforbundet i samarbeid med NITO og Norsk Industri.
De nye alliansepartnerne vil vise regjeringen hvordan Norge ved hjelp av kjent teknologi kan spare energi vi kan bruke for å sikre en mer stabil strømsituasjon, skape nye arbeidsplasser og reduserte klimautslipp.
Kutter forbruk
Årsaken til at Norge får tilgang til ekstra energi, er energieffektivisering i industrien såvel som i husholdninger og tjenesteytende næringer, ifølge rapporten.
Beregningene inkluderer også endringer i kraftproduksjonen.
Den sparte elektrisiteten må brukes til å erstatte fossil kraftproduksjon i industrien, petroleumssektoren og transportsektoren, mener de nye alliansepartnerne.
Fossil energi
Videre bør Norge bygge opp en ny industri for eksport av klimavennlige produkter og øke muligheten for kraftutveksling med kontinentet.
- Ved å bruke energien vi sparer på å erstatte fossil energi, stopper vi ikke bare utslippsveksten vi har sett de siste 20 årene og som ser ut til å fortsette, vi vil ha lavere utslipp enn i 1990. Tiltakene i vår rapport er avgjørende dersom Norge skal bidra til å stanse de globale klimaendringene, og om de settes i gang sammen med andre viktige klimatiltak kan vi endelig få klimapolitikken på rett kjøl, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund i en pressemelding.
Aluminium og solceller
Stein Lier-Hansen i Norsk Industri mener at overskuddskraft som benyttes i moderne industri vil ha en positiv klimaeffekt.
Det samme gjelder for økt bruk av norsk vannkraft i samspill med kraftsystemene på kontinentet.
- Eksport av kraft via industriprodukter som aluminium og solceller er god global klima- og miljøpolitikk, sier Stein Lier-Hansen. Når vi her i Norge er velsignet med store fornybare kraftressurser, har vi også et ansvar for å bruke disse effektivt og til beste både for miljøet og verdiskapningen.
Langsiktig jobbing
NITO, som organiserer ingeniører og teknologier, peker på at det er behov for mer kompetanse over hele landet, dersom energieffektiviseringstiltakene skal settes i verk og overskuddskraften skal brukes på en god måte.
- Det er store gevinster ved å satse på energieffektivisering, men dette vil ikke skje av seg selv. Vi trenger politikere som arbeider langsiktig, som både tilrettelegger for energiomlegging og som satser på å utdanne de dyktige fagfolkene vi vil være helt avhengige av de neste årene, sier Marit Stykket, president i NITO.
Rapporten er et innspill til regjeringens arbeid med den nye klimameldingen.
