Rogaland, som de siste årene har hatt den laveste arbeidsledigheten i landet, ligger nå på topp, med en ledighet på 4,9 prosent.
Og den vil fortsette å øke det neste året, ifølge Nav Rogaland.
De nyeste tallene fra Nav viser at 12.450 personer nå stå uten jobb i fylket, 1796 av dem er innen ingeniør- og ikt-fag.
Det er en økning på hele 129 prosent for ingeniører bare det siste året.
- Arbeidsledig sivilingeniør studerte i fire dager: Mistet all Nav-støtte
– Enorm endring
For bare få år siden var oljebransjen desperate etter å få tak i flere ingeniører.
Mediene skrev side opp og side ned om mangelen på ingeniørkompetanse, oljeselskaper konkurrerte om hvem som hadde de største og flotteste reklameplakatene med budskap om ledige ingeniørstillinger.
Det var mildt sagt gode tider for bedrifter som spesialiserte seg på rekruttering for oljebransjen.
De få som rekrutterer ingeniører i fylket i dag bryr seg ikke med å lyse ut stillingene en gang. De har nok av kompetente folk som står på trappa for å få seg jobb.
– Det har vært en enorm endring. Det som er spesielt er likevel ikke hvor stor prosentandel som er ledige, men hastigheten ledigheten øker med. Og ifølge våre prognoser skal den videre opp, sier fylkesdirektør i Nav Rogaland, Truls Nordahl, til Teknisk Ukeblad.
- Les også: Fredrik har søkt 50 jobber uten å lykkes
Jobbet som lærling
Blant dem som befinner seg i arbeidsledighetsstatistikken er Tor Olav Aakre. Han var ferdig utdannet byggingeniør våren 2015. Ni måneder senere har han fremdeles ikke fått seg arbeid som ingeniør i Stavanger.
I stedet for har han inntil nylig jobbet som lærling i en lokal byggbedrift.
– Jeg er nyutdannet byggingeniør, men jeg jobbet som lærling, fordi jeg ikke får meg jobb som ingeniør. Men nå har jeg blitt permittert fra den jobben, sier han til Teknisk Ukeblad.
Den ferske ingeniøren synes det er en tung situasjon.
– Jeg blir tafatt. Du får stadig nye slag i trynet. De som var ferdig utdannet året før meg fikk jobbtilbud lenge før de var ferdig med utdannelsen. Nå har jeg gått ledig siden juni. Det er en stor kontrast. Det er deprimerende og tungt, sier Aakre.
- Nedbemanning: Slik skal du ikke gjøre det
– Kamp om de ledige stillingene
Han forklarer at det finnes jobber å søke på, men at han ikke har klart å få napp.
– Det er stor kamp om de ledige stillingene som finnes, selv de som ikke er oljejobber. Det er ikke noe bra marked for ingeniører i byggebransjen heller, sier han.
Når han nå igjen står uten jobb håper han å kunne bruke mer tid på å oppsøke bedrifter som kan være aktuelle arbeidsgivere.
– Jeg har planer om å dra til Oslo, kanskje også Trondheim. Jeg har søkt jobber der tidligere også, uten hell. Men slik situasjonen er nå er det nærmest umulig å få seg jobb i Stavanger-området. Og det kan virke som om det står litt bedre til andre steder i landet. Jeg har også vært innom tanken på å se etter jobber i Danmark og Sverige, forteller Aakre.
- Øystein (50) har en CV få kan matche: Blir ikke invitert på intervju
Varsel om 22.000 oppsigelser
– Situasjonen i Rogaland i dag er preget av store nedbemanninger i mange virksomheter. Mellom 300 og 400 virksomheter har sendt varsel til Nav fra sommeren 2014 og til nå, med planer om å redusere til sammen 22.000 medarbeidere. Det skjer på et relativt lite geografisk område og det har skjedd fort. Det gjør noe med folk, sier fylkesdirektør i Nav Rogaland, Truls Nordahl.
Så godt som hele Rogaland er rammet av oljekrisen. Ledigheten er størst i Haugesund, men har økt mest i Stavanger, Sandnes og Sola kommuner på Nord-Jæren.
– Dette er kommuner som har vært vant til lav arbeidsledighet. Denne endringen merkes kraftig, påpeker Nordahl.
Ledighetsprosenten er fremdeles lavere nå enn den har vært i tidligere kriser. I 1987 var den på 5,4 prosent i Rogaland. Men den er forventet å stige. Om ett års tid vil den ligge på over 6 prosent, tror Nav.
– Det som er spesielt nå er likevel at endringen i arbeidsmarkedet i noen grad er permanent. Ikke alle jobbene vil komme tilbake igjen. Oljebransjen kutter kostnader, og tanken er at dette skal være varige kutt, påpeker han.
- Fikk dårlig samvittighet: Nå røkter den tidligere plattformsjefen bier
Dagpenge-sjokk
Men før jobbene kommer tilbake igjen må folk være forberedt på en periode med vanskelig arbeidsmarked. Nordahl påpeker at det er nødvendig å se på hvilke kortsiktige løsninger en har, som å flytte på seg, være villig til å gå ned i lønn, eller jobbe med noe helt annet en periode.
– Det er ingen som i ettertid vil stille spørsmål ved hva slags jobb du valgte i denne perioden, så uansett hva slags jobb du finner deg, så vil det være et godt valg, understreker han.
Nav-direktøren forklarer at det tok tid før folk skjønte hvor omfattende situasjonen i Rogaland var.
– Realitetsorienteringen er større nå enn den var for noen måneder tilbake. Det tar tid å erkjenne at jobbmarkedet har endret seg så kraftig, så situasjonen kom nok ganske overraskende på for mange.
– Det er klart at hvis du har tjent en million kroner i årslønn, så er det å gå over på dagpenger et sjokk for en del folk. Det kan føre til både sinne og fortvilelse, påpeker han.
For Nav i Rogaland økte arbeidsmengden så mye at de ble nødt til å ansette flere personer til å følge opp alle de arbeidsledige.
De har også vært nødt til å endre måten de jobber på. Nå brukes oftere gruppebaserte tilbud, de snakker med brukere på telefonen i stedet for å kalle inn til personlige møter og de har måttet redusere åpningstidene, for å klare å følge opp alle.
– Det er ikke til å legge skjul på at det har vært en krevende periode fra sommeren 2014 og frem til nå, understreker Nordahl.
- Mistet oljejobben: Fikk langt høyere lønn i kommunen
– Maktesløs og fortvilet
Leder i Nito Rogaland, Dag Rune Brekke, forklarer at de har opplevd en eksplosjon i antallet arbeidsledige medlemmer det siste året. Da han kom inn i styret igjen i mars i fjor var 40 medlemmer uten jobb.
Knapt et år senere er tallet steget til 300 – nesten 10 prosent av den yrkesaktive medlemsmassen i Rogaland.
– Det er en betydelig økning, en alvorlig økning. Du føler deg maktesløs og fortvilet overfor slike tall, for vi ser jo at det ikke er jobber til dem, sier Brekke til Teknisk Ukeblad.
Da Nito arrangerte karrieremesse for arbeidsledige medlemmer tidligere denne måneden, ble det registrert 263 deltakere på de ulike aktivitetene. Her fikk de hjelpe til å skrive søknader, spisse cv-en sin, optimalisering av Linkedin-kontoen og motivasjon. Nav var dessuten til stede og kunne svare på spørsmål på direkten.
– Vi vil gjenta det i juni. Da ser vi at det dessverre kommer en ny bølge med arbeidsledige, påpeker Brekke.
- «For pen» for yrket sitt: – Det er ikke slik en kvinnelig ingeniør ser ut
Må ansette flere advokater
Omfattende nedbemanninger i regionen har også gitt mye arbeid til foreningens advokater. Så mye at Nito har vært nødt til å ansette flere, for å ta av for presset.
Selv om de har klart å unngå for mange tvister og rettssaker, er det mer enn nok å gjøre, ifølge Brekke.
– Vi har prøvd å få våre advokater med tidlig i prosessen ute i bedriftene. Når de er med fra begynnelsen, den delen hvor utvelgelsen av hvem som må gå gjennomføres, da kan de sørge for en så riktig prosess som mulig. Det tror jeg har vært av stor betydning for at ikke flere saker har endt opp i retten, forklarer han.
– Lykkelig bevisstløse
Brekke spør seg også om situasjonen hadde trengt å bli som den har blitt.
– Selskapene burde ha lært av historien. Vi skal ikke lenger tilbake enn til slutten av 80-tallet for å finne en sammenlignbar situasjon. Vi kan for eksempel spørre om det virkelig var nødvendig for alle selskapene å vokse seg så store. De burde hatt mer kontroll, stukket fingeren i jorda, ikke bare ansatt ingeniører i tusenvis uten tilstrekkelig kapasitet til oppfølging. Mange personalledere var lykkelig bevisstløse, poengterer han.
- Har betalt skatt til Norge i flere år: Får ikke et rødt øre fra Nav etter å ha mistet jobben
Nedgangstidene smitter
Men det er ikke bare oljebransjen som lider i Stavanger og kommunene rundt. Nedgangstidene smitter til andre næringer og folk blir mer bevisste på egen pengebruk.
Det gjør at oljekrisen setter spor i en hel region.
– Vi får nå varsler om nedbemanning fra bygg og anlegg, noe varsler fra hotellnæringen, og vi hører rundt fra de fleste – fra de som selger interiør til frisørsalonger, at de merker at det er færre kunder, det er mindre sirkulasjon av penger, og det kan bli en utfordring, understreker Nordahl.
Den mest synlige effekten finnes trolig i boligmarkedet i Stavanger. De siste ti årene har prisene økt med 90 prosent, mer enn Oslo. Enkelte år har økningen i boligprisene vært på 12 og 13 prosent sammenlignet med året før.
Det siste året derimot, fra januar i fjor til januar i år, har boligprisene i Stavanger sunket med 6 prosent, ifølge boligprisstatistikken fra bransjeforeningen Eiendom Norge.
I januar i år tok det i gjennomsnitt 90 dager å selge en bolig.
Men også hotellnæringen i byen merker nedgang i overnattinger, taxinæringen har færre passasjerer og butikkene melder om færre kunder.
Utsetter lånet
Også bankene merker at folk i regionen har mindre penger å rutte med. Sparebank1 SR-Bank opplever at stadig flere av boliglånskundene deres ber om avdragsutsettelse på lån.
– Antallet boliglånskunder med avdragsutsettelse har økt med 20 prosent det siste året. Det var en jevn økning helt fra januar, men høsten i fjor økte det betydelig, med 40 prosent fra året før. Dette er et resultat av at folk har en annen økonomi nå, med den økende arbeidsledigheten, sier informasjonssjef Frode Sandal til Teknisk Ukeblad.
Samtidig understreker han at folk i Rogaland fremdeles har en sunn økonomi.
– Vi ser for eksempel ikke flere tilfeller av mislighold. I stedet tar de nødvendige grep, som avdragsutsettelse, for å sikre egen økonomi. De tar raskt kontakt med banken, for å sørge for en løsning på det som for mange er en krevende situasjon, forklarer han.
- Kompetansebarometer: Disse ingeniørene er mest ettertraktet nå
Vil ikke svartmale
Til tross for at det for mange i regionen er en vanskelig periode, advarer likevel Nav-direktøren i Rogaland mot å svartmale situasjonen. Det er tross alt lyspunkter, mener han.
Nordahl peker blant annet på at det er lavt rentenivå, noe som ikke var tilfellet under oljekrisen på slutten av 80-tallet. Da var det ikke uvanlig med boliglånsrente på 16-17 prosent.
I tillegg er det fremdeles ledige stillinger å søke på.
– Stillingsmarkedet holder seg relativt høyt. Det er ikke slik at det ikke er jobber, det er fremdeles bra med jobber. Men det er nok en viss mismatch mellom de arbeidsledige som i stor grad kommer fra olje og de stillingene som lyses ut, påpeker han.
