Fasadefeil på Tjuvholmen

Vi har fått med oss rådgivende ingeniør Svein Bjørberg på befaring på Tjuv­holmen, der flere av fasadene ser ut til å være sleivete utført.

– Detaljene er alfa og omega. Jeg synes­ det er for lite fokus på detaljer, sier Bjørberg, som er en av Norges fremste eksperter på bygningsforvaltning.

Han har vært rådgiver hos Multiconsult siden 1966 og er professor II ved NTNU, innenfor fagområdet bygg og eiendomsforvaltning. For øvrig sitter Bjørberg i ekspertpanelet til Rådgivende ingeniørers forening (RIF).

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

Manglende presisjon

Vi starter runden vår ved det hvite, strykejernformede kontorbygget med adresse Tjuvholmen allé 19, tegnet av Mir arkitektur.

På hjørnet som vender mot Astrup Fearnley-museet har fliseleggerne bommet på den vertikale symmetrien.

– Hvis du har prøvd å legge fliser på et gulv, vet du hvor fort det blir feil. Hvis du er litt utenfor streken vokser det bortover. Det er tydeligvis et problem på denne fasaden, hvor du har en fuge på hvert av hjørnene som er den samme som bortover. Da skal det være helt presist for å få det til, sier Bjørberg.

Han legger til at dette er en veldig krevende fasade å få til presist, og spør samtidig hvor tett og god fasaden er med tanke på fuktighet.

– De har også hatt problemer med tilpasningen av beslag­ene. Se på punktet der det mangler en liten bit av beslaget, hvor vanntett er det når det begynner å bevege på seg? Beslagene er av metall og får en bevegelse med temperatur. Det skal lite til før du får en spalte inn der. Men det er vanskelig å si akkurat hva som kommer til å skje når man ikke ser de bakenforliggende detaljene.

Prosjektdirektøren: – Vi gjør alle feil innimellom

For lite kvalitetssikring

– Synes du at arkitektene burde ha sjekket bedre under bygge­prosessen at flis- og listarbeid ble utført riktig?

– Slik bygg gjennomføres i dag er det altfor lite kvalitetssikring utført av de prosjekterende. De går jo ikke på bygge­plassen lenger. Entreprenørene overtar alt og overlater ofte detaljene til underleverandører. Man har veldig lite kontroll med hva som skjer på byggeplassen, sett fra arkitekt og rådgivers side. De kjører ofte totalentreprise, og kjøper inn de ulike underelementene. Det er helt klart at byggene våre blir mer og mer kompliserte. Det er mer tekniske instal­lasjoner, mer materialer å velge mellom, og man lager mer utfordrende fasader. Det krever en annen kvalitetssikring og oppfølging på byggeplassen enn det man er vant til.

Svein Bjørberg mener at et byggeprosjekt kan sammenlignes med en stafett.

– Det å bygge et hus er en stafett. Produktet jeg gir til deg er ditt startprodukt, og hvis vekslingen er lurvete, taper man på oppløpet. Noen må passe på vekslingene. Så har du treneren som må løpe og følge med på alt.

Les også: Her er Oslos nye kanaler

Møkkavann mot hvit fasade

Vi går til nordsiden av samme bygg. Merkelig nok er det lagt opp til drenering inntil fasaden.

– Her er det arrangert vannavløp for balkongene. Det er såkalte drenshull. Hvordan vil det se ut etter hvert med vann som kommer, og vind som slår møkkete vann inn mot fasaden? spør Bjørberg med en noe oppgitt tone.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Tok prosjektledelse på masternivå – fikk drømmejobben. Nå er det din tur!

Han tror forståelsen for detaljene ofte mangler hos arki­tekt og byggherre.

– De har jobbet med noe som har vært for vanskelig å overføre fra tegnebrettet.

Les også: – Byggenæringen må tilpasse seg et klima i endring

Fukt på Astrup Fearnley

Nabobygget er det nye Astrup Fearnley-museet, tegnet av stjernearkitekten Renzo Piano, museet åpner 29. september. Fasadene er kledd i ubehandlet osp.

Bjørberg sier at det ikke er manglende overflatebehandling som er problemet her, men at man får fuktighet inn i endeveden.

– Du ser at det allerede er begynt å gå fukt i overgangene. Det ser du på skjøtene. Generelt er det ikke overflatene som er problemet, men detaljene. Det er der alt begynner.

– Kunne man løst denne fasaden på en annen måte?

– Jeg vet ikke. Noen har massiv tro på at dette vil stå lenge. Det kommer nok til å stå lenge, men hva skal de gjøre med punktreparasjonene? Hvordan vil det se ut om man får lyse bord innimellom? Det er god kvalitet på trevirket. Skal bli spennende å se når de må skifte ut bord, sier Bjørberg.

Les også: Dette er Oslos nye utkikkstårn

Frem til årtusenskiftet var Tjuvholmen et slags ingenmannsland midt i byen. Det sjuskete og delvis innelåste kaiområdet lå der i en slags døs. Langt ute på brygga lå Opera- og balletthøyskolen isolert og forkomment i sitt nedslitte lagerbygg.

I dag er den 33 dekar store holmen det mest trendy bolig­området i Norge. Der ballettelevene gjorde sine piruetter, ligger i dag Strandpromenaden 5. Her kan du få en 251 kvadrat­meters leilighet for 35 millioner kroner.

Mange av metallplatene som dekker sør- og østfasadene på dette bygget, er varig deformert. Da Strandpromenaden 5 ble bygget, var Per Wilhelmsen prosjektleder hos entre­prenør Selvaagbygg. Wilhelmsen vil i dag ikke snakke med Teknisk Ukeblad om deformerte fasadeplater.

Strandpromenaden 5 sto ferdig i 2008, og er tegnet av Niels Torp Arkitekter under navnet Tjuvholmen F3. Ifølge prosjektbeskrivelsen er bygg 31 og 34 i F3 kledd i stålplater med fargebelegg for å «skape et varierende lysspill avhengig av hvor sollyset treffer.»

Arkitekten som var Niels Torps balkongmann på F3, Harald­ Heie, nekter å svare på spørsmål fra Teknisk Ukeblad og legger på røret.

Les også: Ingen kontroll med kontroll av bygg

Limt på kryssfinér

Heies kollega, Øyvind Neslein, er mer imøtekommende. Neslein sier at platene som er brukt på fasader og balkonger på Strandpromenaden 5 er 0,8 millimeter Rimex rustfrie stålplater fra Astrup AS.

– Bulkingen skyldes ikke stålplatenes kvalitet eller tykkelse, men har å gjøre med at de er limt på kryssfinérplater. Stålet får ikke bevege seg fritt, og bulket seg allerede under byggingen. Vi påpekte det overfor entreprenør og byggherre, men det kom ingen reaksjon, sier Neslein.

Neslein mener det ville vært bedre å bygge stålplatene i kassetter.

Markedskonsulent hos Astrup AS, Lena Sandum, sier til Teknisk Ukeblad at bedriften selger halvfabrikata plater, og ikke blander seg inn i monteringen.

– Arkitekter, byggherrer og blikkenslagere bestemmer hvordan materialene monteres. Vi leverer kun plater.

Sandum sier at platene de leverte til Tjuvholmen F3 er AISI 316 Syrefast, Charcoal Pippin 0,8 mm.

Svein Bjørberg er enig i bedømmelsen til arkitekt Øyvind­ Neslein.

– Stål må få lov til å bevege seg fritt. Stålplatene på balkongene burde vært montert i kassett slik som de vertikale fasadeplatene. I utgangspunktet er dette et estetisk problem, men det kan også bli et problem med hensyn til fuktighet, sier Bjørberg.

Les også: Slik blir Oslo en bedre by

Visste at resultatet ville bli stygt

Daglig leder Svein Freitag hos blikkenslagerbedriften Erlin­g Freitag AS sier til Teknisk Ukeblad at han visste på forhånd at stålplatene på F3 ville bukle seg.

– Vi ville gjort det annerledes. Vi visste at resultatet ville bli stygt, og vi så det fra dag én. Når underlaget er heldødt og stålet beveger seg, vil man få bulker.

Freitag sier at Niels Torp Arkitekter ikke i tilstrekkelig grad fulgte opp blikkenslagernes innvendinger om at platen­e ikke måtte limes til kryssfinér.

– Arkitektene insisterte på at de ikke skulle ha vertikale skjøter. De hørte på argumentene våre, men var ikke harde nok mot byggherrene.

– Ville det blitt mye dyrere å montere stålplatene i kassett?

– Nei, det ville ikke blitt dyrere. Vi la frem en pris på jobben, men ble ikke tatt på alvor. Løsningen som ble valgt strider mot all fornuft, sier Svein Freitag.

Les også: Skanska dobler reklamasjonstiden på nye boliger

Dyrt å reparere

Ifølge rådgivende ingeniør Svein Bjørberg vil det bli en kostbar affære å skifte ut stålplatene på F3-fasadene, men han tror neppe det blir aktuelt.

– Hvis man skal skifte platene, må man finne en annen løsning. Spørsmålet er jo hva de som har kjøpt leilighetene synes. De har neppe hatt øye for det. De har sikkert noen fantastiske leiligheter.

Til slutt på vår runde er vi innom et prosjekt under bygging som heter Kavringen fyr 1, på sørenden av Tjuvholmen, tegnet av Jensen & Skodvin Arkitektkontor.

Her roser Svein Bjørberg arkitektene for godt valg av utegips.

– De røde platene de har brukt er bedre enn de gamle utegipsplatene, for de hadde papir og det er alltid fuktighet i en byggeprosess. Dermed er det introdusert mye fuktighet og begynnende råte inn i vegger. De nye platene har glassfiberdekning og ikke organisk materiale. De er dyrere, men heldigvis er det noen som har skjønt at de er best.

Fikk du med deg disse byggsakene?

Slik er det ferdige Statoil-bygget

– Alle burde ha råd til å bo slik!  

Energikrav endrer arkitekturen

Dette helikopteret avslører dårlige tak

Slik blir nye Gardermoen