Det begynner å bli noen år siden mennesket satte sine første fotavtrykk på månen i 1969. Siden den gang har det vært sporadisk interesse for vår nærmeste nabo i verdensrommet.
Men nå har Nasa sluppet et nytt timelapse-klipp som viser hvordan månen ser ut fra den siden vi aldri ser her fra Jorden.
Fascinerende bilder
Videoen, der man også ser jordkloden som spinner rundt sin egen akse, er basert på virkelige fotografier og data fra romsonden Lunar Reconnaissance Orbiter.
I det første vinkelen ser man i en rett linje mot jorda gjennom månen, slik det vil se ut fra avstand gjennom en teleskoplinse. Her er kameraet satt opp på en avstand som tilsvarer 30 jord-diametre til månen og 60 jord-diametre til Jorden.
Den andre sekvensen er et vidvinkelperspektiv, hvor vi ser jordas bevegelse relativt til månen og seg selv.
Her ser man også solen fyke forbi. Her er kameraet mye nærmere månen, nærmere bestemt 1,2 jord-diametre - og 31 jord-diametre fra Jorden.
Fikk du med deg denne?
Bunden rotasjon
National Geographic Channel skriver at de to posisjonene har til felles at månen står bom stille. Hvis man hadde prøvd på et slikt låst perspektiv fra jorda, ville ikke månen holdt seg i bakgrunnen.
Dette skjer fordi månen har en bunden rotasjon, som betyr at den alltid vender samme side mot jorda.
.png)
Tidevannskrefter har nemlig gjort at månens dreining rundt sin egen akse har bremset opp helt til den ble låst å være nøyaktig lik omløpstiden rundt planeten.
Les også: I 2015 kommer det reklame på månen
En side vi aldri ser
Med andre ord tar det månen like lang tid å spinne om sin egen akse, som det tar den å gå én runde rundt jorda. Resultatet er at vi alltid ser den samme siden av månen, skriver National Geographic.
Det var ikke før i 1959 at at vi fikk se et glimt av baksiden av månen gjennom Sovjetunionens Luna 3-romsonde.
Men med Lunar Reconnaissance Orbiter har vi fått bilder som viser at den andre siden mangler de mørke, glatte «havene» som vi ser fra jorda, og er desto mer spekket med kratere i alle former og fasonger.
Les også:
Slik ser NASA for seg å oppnå overlyshastighet
.png){kind=logo}
Snart er det ikke plass til flere satellitter rundt jorda
Norsk brønnteknologi kan bli brukt til elbillading og Mars-boring
