Prosjektet har selvsagt fått navnet «Hårfagre» når mandatet er å samle transportdata fra vei, sjø, bane og luft til ett digitalt rike.
Mer effektive løsninger
Målet er at alle data fra alle transportetatene samles slik at enhver kan benytte dem til å utvikle mer effektive, sikrere og mer miljøvennlige transportløsninger.
Arbeidet gjøres i regi av ITS Norge. Dette er en medlemsorganisasjon for intelligente transportsystemer med Statens vegvesen, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og en rekke it-bedrifter på medlemslisten.
Nå er målet å få med de andre transportetatene Jernbaneverket, Kystverket og Avinor.
– Vi jobber med både kyst, jernbane og luft for å få dem inn i foreningen og få samordnede systemer sånn at vi kan bruke hverandres datagrunnlag til å lage morsomme løsninger for fremtiden, sier daglig leder Trond Hovland i ITS Norge.
Les også: Nytt it-system skal gi kortere nedbetalingstid på bompengefinansierte veier
Bil og båt i sanntid
Fellesnevneren er ITS, selv om begrepet kalles noe annet i de respektive sektorene. (Se faktaboksen.)
Hovland ser for seg løsninger der man kan hente opp sanntidsdata over skip med ledig godskapasitet og krysse med lastebilindustriens behov for å få gods fra vei til sjø.
Prosjektet skal også sørge for at de ulike transportsektorene lærer av hverandre.
Vegdirektoratet har kommet langt på bruk av ITS med tanke på tilgjengelige data.
Jernbanen har standardisert på signalsystem i Europa med ERTMS, men er i startgropa med praktisk bruk.
– Luftfarten har brukt trafikkdata rasjonelt i en årrekke, og her kan veitransport lære mye på sikkerhet, illustrerer ITS-sjefen.
Les også: Dette metrokartet viser internettets infrastruktur
Taxidata
Statens vegvesen er i gang med et arbeid som henger tett sammen med prosjektet.
Det går ut på å få samlet sanntidsinformasjon og rutedata fra alle de fire samferdselsformene.
– Her er tanken å samordne farledene, flyrutene, jernbanenettet og veinettverket i ett geografisk nettverk som vi kan bygge transportløsninger på, forklarer Hovland.
Planen er at også mer uorganisert trafikkinformasjon skal inn i Hårfagrebasen, som ledig taxikapasitet.
– Og sanntidsdata fra langtransporten kan være grunnlag for informasjon om faktisk kjøretid mellom destinasjoner og laste- og lossetid i havnene, illustrerer han.
Les også: – Bilene har ukjente sikkerhetshull som åpner for hacking
Trenger styring
En samlet ITS-strategi er noe hele Europa tygger på i disse dager.
Det byr på praktiske problemer som ennå ikke er løst.
Den største utfordringen er selve samkjøringen.
– Vi trenger endringer i regelverk for at data skal strømme sømløst mellom landene, men ingen har det overordnede ansvaret for oppgavene, påpeker Hovland.
Derfor vil en slik kobling av transportdata ta tid og være i praktisk bruk først en gang mellom 2020 og 2030.
Les også:
Bru over Oslofjorden kan bli norgeshistoriens dyreste bompassering
