Fem ordførere har jobbet for å endre dette bildet

LOM: – Skadene er for omfattende. Jeg tror dette er umulig å rette opp, sier Simen Bjørgen, ordfører i Lom.

Han ser oppgitt ut over det store fjellvannet som ligger midt i Brimiland. Det er redusert til en brøkdel av sin størrelse. Omgitt av en ørken av stein og sand.

– Min oldefar livnærte seg av å fiske her. Fisken var stor og hadde spesielt rødt kjøtt. Derfor ble også utbygging av Tesse nedstemt tre ganger av kommunestyret. Tesse vekker følelser.

Tyskerne bygde ut

Men så kom krigen og tyskerne:

– Da ble Tesse bygd ut med et formål: Å produsere kraft. Den gang fantes verken manøvreringsreglement eller miljøkrav. Vi fikk en miljøstandard som ikke lignet noe.

Energi Norge og NVE reagerer: Frykter tapt produksjon

– Tilgodeser kraftprodusentene

Lom kommune var derfor raskt på pletten med sine krav om et strengere manøvreringsregime da konsesjonen gikk ut i 1991. I første omgang godkjente Olje- og energidepartementet midlertidig fram til behandling av ny konsesjonssøknad. Først i 2003 kom Norges vassdrags- og energidirektorat med en innstilling, som ble påklaget av Lom kommune.

– En slik revisjon skal tilpasse seg ting som har virket uheldig i konsesjonsperioden i 50 år, men vi ser at myndighetene velger å tilgodese kraftprodusentene og produksjonen, sier Bjørgen.

Enorme kostnader

Saken havnet hos Olje- og energidepartementet, hvor den har ligget siden. I år har saken 20 års-jubileum. Da Teknisk Ukeblad skrev om denne saken i fjor, forsikret daværende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen om at det ville komme en snarlig avklaring.

I Lom kommunen har fem ordførere jobbet med denne saken og to advokater.

– Det er snakk om enorme kostnader for en liten kommune som Lom.

Les også: Frykter norsk natur ofres for klima

Rammer rettssikkerheten

Bjørgen har møtt mange energiministre i løpet av sin tid som ordfører.

– Einar Steensnæs, Torhild Widvey, Odd Roger Enoksen, Åslaug Haga, Terje Riis-Johansen og Ola Borten Moe. Pluss 14 til 15 statssekretærer. De har vært hyggelig å treffe, men det skjer jo ingenting, sier han, og fortsetter:

– Det finnes ingen saksbehandlingssikkerhet i revisjonssaker. Dette hører ikke hjemme noe sted.

– Tøff vinter

Heller ikke konsesjonshaver Glommen og Laagens Brukseierforening (GLM) er fornøyd med saksbehandlingstiden:

– Vi skal levere en plan for erosjonssikring til departementet, men det skjer uavhengig av revisjonssaken. Den drar ut i langdrag, sier adm. direktør Are Mobæk.

Han er enig i at Tesse ikke er et vakkert syn i mai i år.

– Vi har hatt en tøff vinter, hvor vi har vært nødt til å utnytte de skvettene vi har hatt. Resultatet ser du nå og fyllingsutsiktene er også dårlige. Det er ekstremt lite snø i fjellet, så det kan ta lang tid før vi får et visuelt akseptabelt nivå.

Les også: Enormt potensial for effektøkning i vannkraften

– Behold reguleringsevnen

Mobæk advarer likevel mot å endre reguleringsnivået.

– Reguleringsevnen er vårt beste bidrag i forhold til andre fornybare energikilder som er mer avhengige av vær og vind. Vi mener at man må se miljøhensyn i en større sammenheng og ikke gi fra seg reguleringsevne som er etablert.

– Ikke gunstig

Også AS Eidefoss med sine kraftstasjoner har en interesse av en snarlig avklaring, forsikrer adm. direktør Hans Kolden.

– Dette er et eksempel på at konsesjonsmyndighetene bruker for lang tid. Det er ikke gunstig for oss.

Taper produksjon

AS Eidefoss setter ikke pris på Lom kommunes krav om et annet manøvreringsreglement:

– Vi har beregnet at det kan utgjøre i enkelte år 3 til 4 prosent tapt produksjon, som tilsvarer 10 til 15 GWh. Dette vil forplante seg helt ned til Glomma. Vi ser heller ikke at et annet reglement vil bety mye for det estetiske, da har vi mer tro på andre avbøtende tiltak.

Kolden mener at et samlingsmagasin aldri vil se bra ut i enkelte perioder av året.

– Et helt nedtappet magasin er ikke noe pent syn, men vi har vent oss til det de siste 60 til 70 årene.

Les også: Ber kraftselskapene vise samfunnsansvar

340 revisjoner

Fram mot 2022 skal NVE behandle hele 340 revisjonssaker. Simen Bjørgen leder også revisjonsgruppen i Landssammenslutninga av Vasskraftkommunar (LVK).

– Dette er vår tids største miljøsak i vassdragssammenheng. Vassdragutbygging i dag kan ikke sammenlignes med det som ble bygd ut på 40-tallet, mener han.

Samtidig som alle disse konsesjonene står foran en revisjon, kartlegges Norges vannressurser i forbindelse med at EUs vanndirektiv har trådt i kraft her til lands. LVK mener at dagens ordning for revisjon av konsesjonene er et brudd på vanndirektivet. I mars klaget LVK og flere andre organisasjoner de norske forvaltningsplanene inn til overvåkningsorganet ESA.

Mens Lom kommune har ventet på et svar fra myndighetene, har Øvre-Otta blitt bygd ut i nabokommunen Skjåk kommune.

– Her er det både et manøvreringsreglement og miljøstandarder. I tillegg har Skjåk kommune kommet inn på eiersiden. Mens vi ikke får revidert Tesse-konsesjonen. Det er dobbelt urettferdig, sier ordføreren.

Les også: Vil ha mer fleksibelt vannkraftsystem

Økonomisk kompensasjon

Lom kommune krever også økonomisk kompensasjon for miljøskadene som har skjedd opp gjennom årene.

– Det bør åpnes for økonomiske ordninger som gjør at man kan sette inn tiltak.

– Energi Norge mener at det er dette kravet som er årsaken til at saken har blitt liggende så lenge, og at økonomisk kompensasjon ikke er en del av dagens revisjonsordning?

– Her er meningene delte. For oss er ikke økonomi ikke det viktigste, det er å få en anstendig miljøstandard. Vassdraget har lidd under hard belastning i mange år. Det ser heller ikke ut til at kraftprodusentene lider under dårlig økonomi, sier Bjørgen, og ser utover det nedtappa vannet.

Her har det vært aktivitet siden den yngre steinalder.

– Disse fortidsminnene er nok for lengst gått tapt. Dessverre.

– Groteske forhold i fjellheimen

Norges Naturvernforbund mener at det er på tide at gamle miljøsynder rettes opp.

– Dette er eldgamle konsesjoner som ble gitt i en tid da det ikke fantes miljøkrav. Vi mener at i en del av tilfellene kan man både tilbakeføre naturen og øke produksjonen ved å oppgradere anleggene. Vi går også mot en fremtid med mer nedbør. Da mener vi at det er naturlig at ikke alt går til økt produksjon, sier leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken.

Naturvernforbundet har i vår fått flere telefoner fra folk som er forferdet over hvordan det ser ut i fjellheimen.

– Nedtappingen i år er svært kraftig og mange steder er det groteske forhold. Dette har store konsekvenser for fisk og insekter, som står i fare for å tørke ut. Så det er ikke bare det estetiske som blir rammet, sier Haltbrekken.

– Det diskuteres nå om Norge skal bli et grønt batteri for Europa og da bør det stilles strenge miljøkrav til disse utbyggingene.