I Norge samarbeider myndigheter, forskningsinstitusjoner tett med skipsindustrien for å utvikle framtidas mest miljøvennlige skip og havner.
Grønt kystfartsprogram (GKP) ble etablert i fjor vår med 16 bedrifter og organisasjoner samt to departementer. Nå er det 27 deltakere, åtte offentlige observatører og en doktorand fra Universitetet i Oslo.
Miljøpris og presseoppslag
Visjonen er å etablere vedens mest effektive og miljøvennlige kystfart gjennom et bredt samarbeid.
Det har høstet internasjonal oppmerksomhet i form av over 120 presseoppslag, besøk av nasjonale delegasjoner som vil vite mer og en miljøpris fra Lloyd’s List.
Nå er første fase ferdig, og den har resultert i fem mulighetsstudier av pilotprosjekter som blir presentert på et åpent seminar med godt over 120 påmeldte hos DNV GL i dag.
- Norge blir først i verden: Peker ut fjord til testing av skip uten mannskap
Fem piloter
Dette er prosjektene:
- Plug-in hybrid (LNG/batteri)-godsferge
- Ombygging av frakteskip til LNG-bunkringsfartøy
- Ny generasjon hybrid-bøyelaster
- Hybrid-havbruksbåt med LNG/batteri
- Grønn havn – Risavika i Rogaland
Alle prosjektene er godt utredet. Nå begynner arbeidet med å få finansieringen på plass.
– I fase to skal vi lage en plan for å følge opp pilotene og identifisere noen nye, sier programdirektør Narve Mjøs fra DNV GL.
Identifisere og løse barrierer
Han opplyser at det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede finansieringsmuligheter for å få til det grønne skiftet.
– Arbeidsgruppen skal bistå de enkelte pilotene i å velge egnede finansierings- og støtteordninger samt identifisere barrierer og foreslå forbedringer. I arbeidsgruppene er det representanter fra virkemiddelapparatet, som Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova og NOx-fondet, sier Mjøs.
I Fase to skal det etableres en arbeidsgruppe innen virkemiddelbruk med deltakelse fra myndighetene og næringen.
Den skal definere mulige regulatoriske, finansielle og innkjøpspolitiske insentiver og virkemidler.
– Gruppen skal analysere samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske konsekvenser og etablere konsensus om hvorledes nøkkelbarrierer og utfordringer kan løses. Arbeidsgruppens resultater vil så bli presentert og diskutert med myndighetene og næringen. Mulig virkemiddelimplementering er selvsagt et myndighetsansvar, sier Mjøs.
Unik fellesinnsats
Han roser det gode samarbeidet med myndighetene.
– Det er helt fantastisk bra og en enorm styrke å ha et slikt tett samarbeid med næring, myndigheter og FOU-miljøet. Vi har også et rederiforbund med en nullutslippsvisjon og tydelig miljøsatsing. Mange land prøver å vri seg unna, men norske redere ser grønn transport som muligheter og konkurransefordel, sier Mjøs.
Hydrogen på agendaen
Ett av forslagen til nytt pilotprosjekt er å se på hydrogen som drivstoff for skip.
Flora kommune i Sogn og Fjordane har tatt initiativ og vil ha med seg flere aktører i fylket, deriblant Mancraft og skipsbygger Brødrene Aa.
Fylket har satt seg som mål å bli et «hydrogenfylke».
PILOTENE
- Norlines leder arbeidet med en plug-in hybrid godsferge. Mål: Mer gods fra vei til sjø med et godt utbygget infrastrukturnett i havner (b.la. landstrøm/LNG-bunkring/logistikk). Myndighetene må hjelpe til med incentiver i en startfase for å bli konkurransedyktig med lastebiler. En plug-in hybrid løsning er pr i dag ikke lønnsom uten incentiver.
- Øytank Bunkerservice og Energigass Norge leder pilot for ombygging av et frakteskip til LNG bunkringsfartøy. Motorer bygges om til gassdrift og batterier settes inn for hybriddrift. Billig måte å bygge ut LNG-bunkringsinfrastruktur.
- ABB og Fraktefartøyenes rederiforening leder arbeidet med utvikling av hybrid-havbruksbåt med LNG-motor og batterier. Batteri er viktig også som back-up i tilfelle driftsavbrudd. Batteri sørger for at skipet kan styres unna merder og unngå skade på havbruksanlegg.
- Teekay utvikler neste generasjon bøyelastere. LNG til framdrift og batteripakke til å redusere utslipp. Olje som damper av ved lasting og under transport, såkalte VOC-gasser (volatile organic compound), fanges opp og brukes som drivstoff. VOC er en «hissig» klimagass oljetankere sliter med, men som her kan finne en god løsning.
- Risavika havn ved Stavanger leder arbeidet med en grønn havn. Det betyr tilbud om landstrøm, LNG-bunkring, elektriske kraner og elektriske transportkjøretøy. «Smart gate» registrer lastebiler som skal hente/levere gods/containere og sørger for å sende dem til rett sted til rett tid. Skal redusere lastebilenes tid i havna med 50 prosent.
Les også: I Norge avskrives LNG som gammel teknologi. I Tyskland er de stolte av å bruke LNG til «landstrøm»
