Statoil og Gassnova hadde invitert til en fremleggelse av hvilke leverandører de vil ha med seg i teknologikvalifiseringsprogrammet for fullskala CO2-fangst på Mongstad (CCM).
Liten interesse
Kun et fåtalls personer hadde møtt opp for å få med seg nyheten om at Mitsubishi Heavy Industries, Alstom Carbon Capture, Siemens AG, Aker Clean Carbon og Huaneng –CERI Powerspan Joint Venture er valgt ut til å delta i programmet.
De fem pekte seg ut i en åpen internasjonal prosess, hvor målet var å velge ut selskaper som skal gjennomføre et teknologikvalifiseringsprogram for fullskala fangst av CO2.
Målet med programmet er å kvalifisere minst én teknologi og demonstrere at den kan oppskaleres og brukes på kraftvarmeverket på Mongstad, og at den oppfyller alle HMS-krav.
– Vi ønsket å gå bredt ut for å være trygge på at vi har en løsning når vi skal gjøre et endelig teknologivalg. Selvsagt er det bra hvis vi ender opp med flere fullverdig gode teknologier. Det vil skape konkurranse og drive ned kostnadene, sier Kurt Georgsen, direktør for Statoils fornybar enhet, og ansvarlig for CCM.
Oljebransjen vil tjene penger på CO2-lagring
Mørkt
Men fangst og lagring av CO2 har mistet interesse både på hjemmebane og ellers i verden.
Før helgen sa Aker-direktør Øyvind Eriksen til Dagens Næringsliv at verdien i Aker Clean Carbon er nedskrevet til null, med begrunnelse i at utsiktene for fullskalarensing av CO2 ser langt i fra lyse ut.
Administrerende direktør i Gassnova, Bjørn-Erik Haugan, påpekte også under dagens pressekonferanse at fokuset er borte fra klima og karbonfangst og lagring (CCS) debatten.
Trenger teknologiene
Til Teknisk Ukeblad utdyper han:
– I øyeblikket er det ikke mange markedsmuligheter for leverandørene av karbonfangstteknologiene. Det er dårlig nytt for oss, fordi vi trenger disse teknologiene- ikke bare på Mongstad men på bred basis i perioden etter 2030, sier Haugan.
Han mener det gjør CCM-prosjektet på Mongstad desto viktigere.
– Vi kommer ikke dit dersom vi ikke får bygget ut disse anleggene, slik at leverandørene blir trygge på at teknologien deres fungerer, og kundene blir trygge på at det kan kjøpes. Da må vi ha disse demonstrasjonsanleggene. Vi trenger mange Mongstad, både i Kina, Tyskland og andre steder, sier Haugan.
Tilskudd
Han ser frem til neste år, da EU har annonsert en tilskuddsrunde til et antall karbonfangstprosjekter.
– Vi er helt klart spent på å se hvor mange av disse som faktisk blir noe av. Fryktelig mange har stoppet opp, og det er ikke gode nyheter for oss, sier han.
Med de usikre økonomiske framtidsutsiktene i Europa, er det få som tør å putte penger i enorme teknologiutviklingsprosjekt av samme art.
– Hvis noen viser at dette lar seg gjennomføre, vil det være et godt eksempel til resten av verden at det fungerer. Det gjør dette prosjektet desto viktigere, sier Georgsen.
Høyre sier nei til månelanding
Testfase
De fem utvalgte leverandørene skal nå gjennom en grundig testfase, som er inndelt i tre:
- Gjennomførbarhetsstudie for å vise at teknologien kan brukes på Mongstad. Selskapene må demonstrere at teknologiene lar seg oppskalere, at de har nødvendig driftsregularitet samt hvor høy fangstgrad som er mulig å oppnå i forhold til eksempelvis energiforbruk og kostnader.
- Demonstrere at prosessen vil fungere og at utslippene vil være innenfor angitte kriterier. Herunder skal leverandørene teste sin kjemiske teknologi og prosessteknologi slik at reelle utslippsdata kan analyseres og vurderes ut fra de grenseverdier som blir satt for utslipp på Mongstad.
- Konseptfase for prosjektering av fullskala CO2-fangst på Mongstad
I 2014
Valg av teknologi og konseptvalg skal etter planen finne sted i første halvdel 2014.
Flere leverandører kan gi anbud på en FEED (Front end engineering and design) basert på det valgte konseptet, og det fremmes et investeringsunderslag for Stortinget i 2016.
CCM-prosjektet har også vært under hard kritikk for de skyhøye kostnadene knyttet til teknologiutviklingen, da et fullskalaanlegg vil koste minst 25 milliarder.
Les også:
