I dag går fiberlinjene hovedsakelig gjennom Sverige.
Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet, foreslo Norsk fiberforening at Statnett skulle pålegges å legge fiber i alle nye utenlandskabler.
Les også: 25 prosent av kraften i Tyskland kan komme fra Norge, spådde Statnett-sjefen
– Utenfor vår strategi
Statnetts nye kraftkabel til Danmark, Skagerrak 4, er utstyrt med fiber. Noe av det skal Statnett bruke selv til kontroll av kraftoverføringen. Resten leies bort til aktører som driver med dataoverføring.
Men Statnett har vært skeptisk til å legge fiber i kablene til England og Tyskland, fordi det lå «langt utenfor selskapets strategi, som er å dekke egne kommunikasjonsbehov».
31. oktober i år sendte imidlertid IKT-Norge en klage til Olje- og energidepartementet (OED), på at Statnett ikke hadde laget en kostnadsutredning på å legge fiberkabel samtidig som det legges kraftkabel til Tyskland.
Nordlink-kabelen til Tyskland, på 1400 MW, har fått konsesjon, og skal etter planen settes i drift i 2018.
Les også: Tysk delstat ber Norge kjappe seg med å bygge kabel nummer to til Tyskland
Nasjonal sikkerhet
IKT-Norge argumenterte både med samfunnsøkonomi og med nasjonale sikkerhetshensyn.
De påpekte at 85 prosent av all norsk datatrafikk i dag går via Sverige.
«Det medfører at Norge har dårlig kontroll over egne data. Sverige har innført den omstridte FRA-loven, som gjør at svenske myndigheter kan sjekke alle data som går via svensk territorium. Dette er et sikkerhetsspørsmål for Norge. Det setter også begrensninger for næringsutvikling innen lagring av data i Norge for internasjonale aktører», heter det i brevet.
I tillegg påpeker IKT-Norge at datamengdene øker dramatisk og at vi trenger mer overføringskapasitet ut av Norge.
«Når Statnett nå skal legge en kraftkabel til Tyskland må vi utnytte denne synergieffekten», skriver organisasjonen.
Krever inngripen
De hevder Norge som nasjon kan halvere kostandene ved å legge kraft- og fiberkabel i en operasjon.
«Fiberkabelen vil kunne «veves» inn i kraftkabelen slik at vi snakker om kun en kabel. Dette er kjent og velutprøvd teknologi, og som Statnett selv har benyttet. At det er fiber sammen med kraftkabelen kan også bidra til overvåking og monitorering av el-kabelen», heter det i brevet.
Videre ber de om at OED «griper inn og gjør om Statnetts beslutning om at de ikke ønsker å legge fiber samtidig med kraftkabelen».
.png){kind=logo}
Les også: Mandag solgte de småkraftverket. Onsdag kom regjeringens sertifikat-millioner
– Ingen synergier
Forum for grønne datasentre, organisert under IKT-Norge, sluttet seg til brevet.
De viser til en uttalelse på Twitter fra kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett i oktober i år der han skriver at det på grunn av lengden på kabelen ikke vil være noen synergier å hente ved legging av fiber i kraftkabelen.
Ifølge Gilje gjorde lengden på kabelen at kabelen trenger signalforsterkning på veien, og derfor må legges separat.
Forum for grønne datasentre kaller denne uttalelsen utdatert. I et brev til OED viser de til en rivende utvikling og skriver at det i dag finnes systemer som benytter passive forsterkere og kan sende 4 X 100 gigabit per sekund per fiberpar over 523 km og 100 gigabit per sekund over 556 kilometer.
Stor kapasitet
Opplysningen stammer fra førsteamanuensis i telematikk ved NTNU, Steinar Bjørnstad.
Han utdyper overfor Teknisk Ukeblad at han henviste til bruk av Wavelength Division Multiplexing (WDM), en kjent teknikk for å utnytte kapasiteten i fiberen. Det innebærer fire bølgelengder på hver fiber, og at hver fiber benyttes i én retning.
Kommunikasjon i begge retninger er nødvendig og derfor benyttes to fibre for dette.
«Typisk legges fiberkabler med minst 48 par, noe som gjør det mulig allerede i dag å oppnå kapasiteter på titalls terabit/sekund gjennom en sjøkabel med lengder som nevnt over», heter det i brevet.
Politisk løfte
Også fylkesordførerne i Rogaland og begge Agder-fylkene ba i et brev i oktober OED om å pålegge Statnett å gjøre en nøye utredning av mulighetene for å legge datafiber på utenlandskablene.
De viser blant annet til et brev samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen skrev til Transport- og kommunikasjonskomiteen i februar i år, hvor statsråden lovet å «jobbe for at man ser på strømnett og datakapasitet i sammenheng, […], slik at kostnadene ved kabellegging kan deles på flere».
Les også: Regjeringen reduserer risikoen for at norske strømkunder må subsidiere svenskene
Ny vurdering
Olje- og energidepartementet sendte over brevene til Statnett og ba om kommentar. I sitt svarbrev, som Teknisk Ukeblad har sett, opplyser Statnett at de vil vurdere saken på nytt.
– Vi skal gjøre en ny vurdering av de tekniske og økonomiske forutsetningene for å legge fiberkabel på de to kablene. Vi ønsker også å ha møter med de ulike instansene som har kontaktet oss i saken dersom de har ønske om det, sier kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett.
I brevet til OED lister selskapet imidlertid opp en rekke faktorer som kan komplisere leggingen av leggingen av fiberkabelen.
– Kraftoverføring viktigst
Gilje understreker at Statnetts viktigste oppgave er å overføre kraft.
– Vi må se på hva som skjer hvis fiberkabelen blir skadet og trenger reparasjon, mens strømkabelen er i orden. Kan man da stanse kraftforbindelsen mellom Norge og henholdsvis Tyskland og England for å ta opp fiberkabelen og reparere den? Hvor lang tid det vil kunne ta og hvilke kostnader man da kan risikere, vil også måtte være en del av helheten vi vurderer, sier Gilje.
For Skagerrak 4-kabelen er det en forutsetning at Statnett ikke nødvendigvis stanser driften på strømkabelen for å reparere fiberen raskest mulig uansett tid på året og døgnet.
– Det er en risiko for at en slik fiberkabel kan være ute i lengre tid fordi en reparasjon må gjøres på en tid på året hvor det er mulig å gjennomføre den uten at det går ut over kraftsystemet, sier Gilje.
Langre avstander
Lengden på kablene kan også bli en utfordring. Mens sjøkabelen til Danmark kun er 140 kilometer lang, er kablene til Tyskland og England henholdsvis 514 og drøyt 720 kilometer lange.
– I våre opprinnelige vurderinger gikk vi ut fra at det ikke er mulig å få et godt nok signal uten å bruke forsterkerenheter på lengder over 500 og 700 kilometer. Etter hva jeg kjenner til, er det ikke gjennomført i den lengden i noen kommersiell virksomhet. Så dette ville innebære at vi måte sette verdensrekord, sier Gilje.
Les også: Statoil stopper 2,5 millioner e-poster hver uke
– Vanskelige forsterkere
Signalforsterkerne som har vært brukt på denne type lengder gjør det ifølge Gilje ivanskeligere å bunte sammen fiberkabelen med strømkabelen.
– På Skagerrak 4 buntet vi sammen slik at fiberen er knyttet til strømkabelen. Hvis vi skal ha forsterkerenheter med jevne mellomrom på kabelen, blir spørsmålet hvordan dette skal gjøres. Skal forsterkerne legges ved siden av kabelen. Og kan man bruke én grøft hele veien, eller er det nødvendig med flere grøfter? Alt dette må vi få avklart, sier Gilje.
Han minner også om at det er myndigheter på begge sider av kablene som må involveres, ikke kun på norsk side. Det kan også bli spørsmål om konkurranseaspektet og Statnetts rolle.
– Var Statnett for rask til å avfeie muligheten for fiber på strømkabelen i første runde?
– Vår vurdering har hele tiden vært at dette ikke var lønnsomt i disse prosjektene. Nå har vi fått en del innspill, og kommet til at vi skal gjøre en oppdatert vurdering, sier Gilje.
Telenor ikke interessert
Telenor er imidlertid ikke spesielt interessert i prosjektet.
– Telenor har vurdert å være med på denne potensielle fiberen, men har vurdert at den ville være mindre effektiv for Telenor og våre kunder enn de løsningene som finnes for utenlandstrafikk i dag. Årsaken er at det blir veldig lange strekk mellom Norge og Tyskland uten å gå via Sverige eller Danmark, sier informasjonssjef Per Aril Meling i Telenor til Teknisk Ukeblad.
Han understreker at det får være en sak mellom Statnett og politikerne om selskapet skal pålegges å legge fiber på kablene.
– Når det er sagt, ønsker vi i Telenor en rettferdig konkurranse i markedet og minst mulig spesialløsninger som ikke konkurranseutsattes, sier Meling.
Les også:
