Hanne Aase og hennes teknologioppfinnelse Wonderloop har i løpet av november fått omtale i de største amerikanske avisene og blir spådd som fremtidens måte å kommunisere på i sosiale medier.
Finansieringen til å lage første versjonen av appen kom fra hennes egne oppsparte midler. Aase fikk lite til ingen hjelp av det norske støttesystemet til etablering. Heller ikke hos Innovasjon Norge.
Aase håper at appen Wonderloop skal bidra til at vi ser mennesker på en ny måte.
– I stedet for å laste opp bilder av deg selv og tekst om hvem du er på sosiale plattformer, skal du legge ut en video av deg selv på Wonderloop og komme i kontakt med mennesker, sier Aase som har utdanning i entreprenørskap og har jobbet mye med sosiale medier gjennom eget firma Toveis Media.
Les også: Slik vil Google løse verdensproblemene
Ny måte å se på
De siste to årene har hun jobbet med Wonderloop, et konsept som fikk to avslag fra Innovasjon Norge.
Hvordan du opplever å starte en bedrift i Norge?
– Jeg har opplevd det som umulig. Derfor reiste jeg ut. TechCrunch skrev om Wonderloop som en av de få norske start-ups innen sosial teknologi etter at jeg fikk avslag fra Innovasjon Norge på etablererstipend. Jeg ble da innkalt til møte og fikk beskjed om at jeg ikke kom til å få etablererstipend på min andre søknad på grunn av presseoppslaget, sier Aase til Teknisk Ukeblad.
Ifølge henne gikk tiden i begynnelsen mye på å finne gode utviklere, kaste bort tiden på Innovasjon Norge, lære av teknologiekspertene som ikke bare var konsulenter, bygge selve teknologien og ikke minst finne finansiering.
– Vi tror fremtiden i sosiale medier er å kunne faktisk se mennesker utover et profilbilde på nett. Det er veldig fremtidsrettet og kanskje for mye fremtidsrettet men her gjør vi et forsøk på å skape fremtiden istedenfor å vente på at den kommer.
Les også: Dette ser ikke bra ut på CV-en
Kommentar fra Innovasjon Norge
Kommunikasjonsdirektør i Innovasjon Norge Kjetil Svorkmo Bergmann sier at de ikke ønsker å gå inn i en detaljert diskusjon om hvorfor kunder får avslag hos dem.
Siden Aase omtaler avslaget, velger de likevel å kommentere vurderingene:
"Kontoret vårt i Agder kjenner Hanna Aase godt, helt fra hun i en tidligere fase var knyttet til Senter for entreprenørskap ved Universitetet i Agder. Hanna Aase fikk et etablererstipend fra Innovasjon Norge i 2010 for etablering innen sosiale medier. Vi vurderte denne bevilgningen som på grensen av hva det er riktig for Innovasjon Norge å støtte, fordi hun i hovedsak skulle etablere seg som konsulent – og det er utenfor våre prioriterte områder. Vi var positive til Hanna Aase ut fra at hun er en ung kvinne som etablerte seg i en spennende bransje med vekstpotensial.
Hun har siden endret sine aktiviteter, for å utvikle den nye retningen hun nå vil gå i. Vi har gitt henne input både om mulige kunder for virksomheten og om andre muligheter. Den nye søknaden var slik vi vurderte den, en fortsatt satsing på konsulentvirksomhet, men med Wonderloop som nytt område. Hun kom tilbake til oss uten kapital og kontakter som kunne bidra med kapital. Basert på dette fant vi ikke grunnlag for å innvilge en ny søknad."
Hanne Aase kommenterer svar fra Innovasjon Norge på epost fra New York.
– Ved etablererstipend hos Innovasjon Norge skal man dekke femti prosent selv. Jeg sa til Innovasjon Norge at jeg skulle ta det på egen kappe. Det at jeg har dekket hundre prosent selv i etableringsfasen da de sa nei viser at jeg hadde disse midlene. Derfor stemmer det ikke når de sier at jeg ikke hadde kontakter eller kapital, sier Aase.
Hun presiserer at det tidligere etablererstipendet ikke har noe med dagens selskap å gjøre og at Wonderloop ikke var funnet opp på den tiden.
Les også: Dette sjekker arbeidsgiveren før du får jobben
150 ansatte unna
Aase forklarer at fleste involverte i teknologien befinner seg i Polen og andre steder. Skype og epost brukes derfor mye til samarbeidet. Nå befinner hun seg i New York og jobber med å bygge på første lansering av appen. Den er så langt lansert og deles bare gjennom invitasjoner.
– Vi er rundt 150 ansatte unna der vi trenger for å nå visjonen men vi kunne neppe bedt om en bedre start enn det vi har fått. Appen er foreløpig på engelsk. Selv om jeg som norsk har veldig lyst å åpne den helt opp i Norge så har vi kun hatt anledning til å lage en versjon da hver versjon er kostbar.
Les også: Dette er Norges ukjente milliardbutikk
Norsk innovasjon er usynlig
Tor Grønsund, fagansvarlig for entreprenørskap ved Universitet i Oslo skriver bok om nordisk innovasjon. Han ønsker å forstå hvordan innovasjon foregår i Norge, og ser på vellykkede innovasjoner som Spotify, Chipcon, Opera Software, Funcom og Skype.
– Vi har en tendens i Norge å sammenligne oss selv med svensker eller med Silicon Valley. Da konkluderer man raskt at vi ikke har kommet like langt som dem. Men i realiteten finnes det svært mange norske oppstartsbedrifter som har lykkes både i Norge og internasjonalt, de er bare ikke like fremtredende i konsumentmarkedet, sier Grønsund.
Les også: 7 intervjuspørsmål som avslører mer enn du tror
Over 1 milliard dollar
Grønsund forklarer at de som lykkes med innovasjon i Norge retter seg mot industrien og leverandører, enn direkte til for eksempel Skype eller Spotify.
– For eksempel har Linux og programmeringsspråk som bygger på objektorientering, fungert som en plattform for verdiskaping i de mest innovative områdene i verden, som Silicon Valley. Det startet i Norge, og det er noe internettutviklere i hele verden utvikler videre på. Vi i Norge er gode på å utvikle teknologien, men det er en generell forståelse at vi ikke er gode til å kommersialisere den.
Grønsund anbefaler å fokusere på hva er det man lykkes med.
– Undersøkelser viser at hvis vi måler suksess i antall nordiske selskaper solgt og verdien av disse, så står nordiske selskaper for syv prosent av all total global verdiskaping. Det er betydelig over en milliard dollar.
Les også: Fem tips til deg som vil bli sjef
Olje gir et hav av muligheter
– Ofte blir oljeindustrien trukket frem som et hinder for innovasjon i Norge. Hva tenker du om det?
– Se til Tel Aviv som har et sterkt og spennende oppstartsmiljø. De har ikke samme ressurser som olje, men evnet å utvikle skape mye verdi basert på forskning i forsvarsindustrien. Hvorfor kan ikke Norge på bakgrunn av erfaringen i olje og energi å skape lignende?
Grønsund mener at oljeindustrien medfører et hav av utfordringer og behov.
– Det kan gi gründere muligheter, tilgang på industrielle investorer og et godt inngangsmarked for nye innovasjoner, sier Grønsund.
Les også:
Han følger drømmen fra et kott i Silicon Valley
Slik gjør du deg attraktiv på LinkedIn
