Fem pilotprosjekter skal holde Norge i tet på miljøvennlig skipsfart. Gjennom denne artikkelserien skal Teknisk Ukeblad presenterer disse i detalj. Her er del én.
Allerede for to år siden begynte rederiet Teekay arbeidet med å utvikle neste generasjon bøyelastere. I fjor ble de med i Grønt Kystfartprogram og plukket ut til en av pilotene.
Teekay og DNV GL begynte arbeidet med den nye generasjonen ved å studere eksisterende skip, inklusive den forrige, Explorer-klassen fra 2010.
Ved å studere i detalj og kategorisere operasjoner, se på prosentvis fordeling av transitt, transitthastigheter og last, DP-operasjoner (lasting) og tid i havn, fikk Teekay det de kaller en åpenbaring.
– Skipene hadde en annerledes profil enn de var designet for. I stedet for å designe skip ut fra antakelser, kunne vi nå bruke reelle data og designe skipet optimalt for det vi vet er normal driftsprofil, sier Mikkel Weum, prosjektleder i Teekay.
Langt fra virkeligheten
Blant annet er dagens skip designet for full transitthastighet med full last
Studiene viste at det så å si aldri var tilfelle. Dermed vil nye skip få endret skrogform, propell og kan klare seg med mindre motoreffekt og dermed lavere drivstoffbruk.
Teekay har nå utarbeidet et konsept som snart er klart for avgjørelse om de går videre til fase 2 i Grønt kystfartsprogram. Deler av utviklingen er gjort med samarbeidspartnerne i Grønt kystfartsprogam.
Mål: Totalt sett – redusere fraktkostnader, drift- og drivstoff og reduserte utslipp. Det gir også god økonomi.
Etter å ha vurdert ulike motorkonfigurasjoner, diesel- eller gasselektrisk, ulike kombinasjoner av to- og firetakts og med og uten akselgeneratorer, og med og uten batteri, er valget nå falt på fire LNG-drevne 4-takts DF generatorsett med en batteripakke i størrelsesorden +/- 500 kWh. Det gir størst fleksibilitet.
Teekay må finregne på hva som er nødvendig for å kunne stabilisere lastvariasjoner, det vil si «peak shaving».
- Verdens første store batteriferge har gått i ett år: Dette blir ferge nummer to
Klimagass blir drivstoff
Blant de store nyhetene som vipper prosjektet over på den virkelig grønne grein, er prinsippet om å omdanne flyktige organiske forbindelser (VOC) til drivstoff.
VOC dannes når oljen lastes og deler av den fordampes. Det er en kraftig klimagass, som alle bøyelastere er pålagt å håndtere. Få nye teknologier har vist seg å være gode.
Teekay vil derfor benytte en kjent teknologi for rekondensering av VOC samt å marinisere landbasert gassreformerteknologi.
-Kan man gjenvinne VOC som brennbar gass, har den stor verdi som drivstoff i en gassmotor. Gjenvunnet VOC kan årlig representere 3.000 tonn marin olje. Det vil si at vi omdanner en klimagass til drivstoff som dermed erstatter et klimabelastende drivstoff, sier Weum.
Forutseende
VOC-anlegget i seg selv er ingen gunstig investering rent økonomisk i dag. Men klimagevinst og framtidige miljøkrav kan gjøre VOC-anlegget gunstig i løpet av skipets levetid.
Dersom de foreløpige beregningene slår til, vil den nye generasjonen bøyelastere ha ca. 30 prosent lavere drivstofforbruk, til og med sammenliknet med de nyeste i flåten.
I juni blir det avgjort om pilotprosjektet videreføres i Grønt kystfartsprogram.
