I fase tre av Høyhastighetsutredningen har Multiconsult og engelske WSP funnet to alternativer som kan ha operativ hastighet på 300 km/t og en maksimal hastighet på 330 km/t, samt en trasé der operativ hastighet blir 250 km/t.
Vanskelige bruer
Det er bruene og tunnelene som byr ingeniørene på de største utfordringene.
På alle de tre høyhastighetsalternativene går rundt halvparten av strekningene i tunnel.
Mye tunnel
– Det er mye tunnel, og det er en utfordring. Vi må tenke sikkerhet og rømningsveier, dessuten er det mer krevende å vedlikeholde en tunnel, sier prosjektleder Gunnar Bratheim hos Multiconsult.
Det kan også bli vanskelig å holde hastigheten i tunneler.
Les også: Foreslår togtunnel under Rondane
Krever energi
– Ja, det krever mer energi å holde hastigheten gjennom en tunnel og hvis tunnelen blir lang nok så er det ikke mulig å holde hastigheten. Det henger selvfølgelig også sammen med stigningen.
Et annet forhold ingeniørene må ta hensyn til når de prosjekterer en høyhastighetsbane i tunneler er at det kan by på problemer når to tog møtes, spesielt hvis det er godstog.
– Lufttrykket kan bli så høyt at last forskyver seg, det har man erfaring med i land med høyhastighetstog. Det kan føre til at godstog må vente til tunnelen er klar. Jo høyere hastigheten er jo viktigere blir det med to løp.
Mulig
Bratheim vil ikke røpe om han har noen favorittlinje blant alternativene han har foreslått.
– Alle er mulige å bygge. Vi har levert det materialet som er nødvendig for å kostnadsberegne de forskjellige alternativene, men vi har ikke selv gjort de beregningene ennå.
Miljø er utfordrende
Spesielt langs sørlandskysten er det tett bebyggelse.
Bratheim ser at det kan by på miljømessige utfordringer hvis en slik bane skal detaljprosjekteres og bygges.
– Høyhastighetstog like bærekraftig som Aldous-funnet
Vil la godstog kjøre på lyntogsporene
Senketunnel
– Så er det en elvekryssing i området Porsgrunn og Skien. Der er det klaffebru i dag, men det går ikke med høyhastighetstog. Vi må heve brua for at skipstrafikken skal kunne passere under. Den er utfordrende, både brua, stigningen og tunnelløp frem til brua.
Det mest teknisk utfordrende på hele strekningen ligger i alternativ 2*, som er traseen der hastigheten skal være 250 km/t.
– Vi må krysse Vestfjorden mellom Stokke og Tønsberg. Der må vi bruke en senketunnel, det blir en veldig krevende oppgave og det mest teknisk utfordrende på hele strekket.
Dataspill
– Nå er spillgrafikk på vei inn i trafikkplanlegging. Det er noe nytt. Til denne jobben har vi for første gang brukt 3D-modellering. Tidligere har vi erfaring fra mindre detaljer, men for så store datamengder har vi aldri gjort det før. Det er en ny ting. Vi har jo laget 3D-tegninger av hele strekningen, avslutter Bratheim.
Høyhastighet er ofte oppskrytt
|
Alternativ D1 |
Alternativ D2 |
Alternativ 2* |
Alternativ B |
Hastighet, togtype |
330 km/t, passasjer og gods |
330 km/t, kun passasjer |
250 km/t, passasjer og gods |
Oppgradering av eksisterende linje, 20 % redusert reisetid, passasjer og gods |
Total lengde |
452.5 km |
456,1 km |
495,5 km |
518 km |
Bruk av eksisterende linje, inkludert InterCity |
18 km |
18,9 km |
31,4 km |
353,4 km |
Antall tunneler |
152 |
188 |
162 |
45 |
Total lengde, tunneler |
257,5 km |
221,1 km |
241 km |
70,4 km |
Tunnelenes andel av hele linjen |
56,9 % |
48,7 % |
48,6 % |
42,8 % |
Antall bruer |
153 |
188 |
131 |
43 |
Total lengde, bruer |
53,5 km |
64,5 km |
48,5 km |
12,7 km |
Bruer lenger enn 500 meter |
34 |
30 |
24 |
6 |
Bruer lenger enn 1000 meter |
8 |
8 |
9 |
0 |
Maksimal stigningsgrad |
1,25 % |
2,5 % |
1,25 % |
1,25 % |