– Punkt én er å tiltrekke oss Cern i Norge. Konkurransen oss imellom får vi komme tilbake til senere, sier Sindre Kvalheim ved LocalHost AS.
Bakgrunn: Cern ville investere milliarder i norske fjell: Regjeringen gadd ikke svare
Kvalheim representerer det omfattende mulighetsprosjektet med å omdanne Lefdal Gruver i Måløy til et gigantisk framtidig datasenter.
Les også: Toppsjefer inn i grønt datasenter
Et forprosjekt der Hafslund ASA, IBM, North Cape Minerals, DNB Nor, Sogn og Fjordane Energi og Tandberg alle har deltatt, har nylig kommet fram til at Kvalheims hjertebarn, Lefdal Gruver, står imponerende godt rustet i det internasjonale konkurransebildet.
– Et tungt internasjonalt signal
Men lovende analyser finnes også om flere andre, norske fjellhallprosjekter – som Hodne Green Data Centre i Rennesøy, Cerns opprinnelig utpekte norske satsingsanlegg (se fakta).
Les også: Atomsikkert NATO-anlegg blir grønt datasenter
Bygger gigantisk datasenter i gammelt NATO-anlegg
Til sammen fem norske lokasjoner står nå klare til å huse Cerns prestisjetunge dataanlegg, og enda flere vil muligens melde seg som aktuelle innen fristen.
Heller enn å framheve eget prosjekt, står nå – inntil videre – Kvalheim og Lefdal-satsingen side om side med fjellhallprosjektene i Rennesøy, Årdal og Rjukan (to stykker) om et felles, overdnet mål.
– Det verste er ikke at man eventuelt mister leveransen til en norsk konkurrent, men at Cern ikke kommer til Norge i det hele tatt. Dette er helt klart en såkalt «ankerkunde», kunden som gir internasjonal legitimering til Norge som en datasenternasjon. Dette er noe som kommer alle til gode, og vi står sammen for å signalisere til regjeringen at her må man være våkne, sier Kvalheim.
Kamp i kulissene
Det felles initiativet har hatt møter med medlemmer av Næringskomiteen samt rødgrønne representanter fra de respektive fylkesbenkene på Stortinget, og opplever at saken nå har fått bedre oppmerksomhet.
Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til, diskuteres håndteringen av Cern-henvendelsen nå i flere departementer – hvorav ett av dem er Statsministerens kontor.
– Vi håper for det første at bevilgningen fra staten er sterk nok til at Cern kommer. Deretter er målet at den påfølgende konkurransen blir fair innad i Norge. Myndighetene bør ikke la seg friste til å gjøre et prosjektvalg allerede gjennom støttetilskuddet, ber Kvalheim.
Viktig for Cern
Professor i eksperimentell partikkelfysikk ved UiO, Alex Read, har de siste årene vært en del av gruppen som styrer og passer på hele datasystemet til Atlas, med sine ca. 20 PB (dvs. 20 000 000 GB) i lagringskapasitet og 50 000 datamaskiner spredt over mer enn 100 institusjoner i 34 land.
– Det planlagte såkalte «Tier-0»-datasenteret til Cern er det neste leddet etter selve detektoren. Dette leddet kan ikke velges vekk. Tier-0 må vokse og bruke mindre energi på kjøling. Prosessen som Cern følger nå er uunngåelig, sier Read til Teknisk Ukeblad.
– Selvfølgelig forskning!
Et problem både med denne og ikke minst den forrige henvendelsen fra Cern, har vært formelle komplikasjoner: Norges egen deltakelse i Cern er én faktor – det å finne et departement saken naturlig sokner til, har vært et annet.
Det har vakt reaksjoner at forskningsminister Tora Aasland (SV) uttalte at Cern-senteret har mer med næringsliv og innovasjon å gjøre enn med forskning, da TU skrev om saken i forrige nummer.
Les saken: Cern ville investere milliarder i norske fjell: Regjeringen gadd ikke svare
– Datasenteret skal ikke brukes til administrative oppgaver, men til å behandle data fra LHC-eksperimentene. Det har alt med forskning å gjøre. Vi kan ikke utnytte de fantastiske dataene som nå skapes uten datakraft og beregningsressurser. Dette er data som muligens kan gi svar på noen av de største mysterier i universet, sier Read.
FAD overtar
Etter en tids diskusjon er det nå klart at Fornyingsdepartementet (FAD) overtar saken, opplyser statssekretær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet.
– Det er for lettvint å si at saken har falt mellom to stoler. Prosjektet i seg selv er viktig teknologi og en god måte å utnytte norske fortrinn på, men ikke dermed nødvendigvis et norsk forskningsprosjekt. Siden Cern driver forskning, og Norge betaler kontingent, antar man at dette er forskningsministerens bord. Slik vi bedømmer det, er dette et it- eller næringsmål, fordi det ikke løser definerte forskningsmål for Norge, sier Lekve.
I EU-systemet ligger det ofte høyst uklare reelle prislapper bak uttrykket «politisk vilje». Lekve advarer mot å godta alle premissene kritikkløst i denne saken.
– Anslagene om 75 millioner har vi ikke fått noen bekreftelse på fra Cern, sier han til Teknisk Ukeblad.
