HAFNARFJORDUR, ISLAND: Norge skal bli en internasjonal stormakt innen datasenterdrift for it-bransjens tungvektere.
Vi har energi- og naturressursene, klimaforholdene, prosjektene, kalkylene, entusiasmen og kompetansen, heter det (se fakta).
Verdens it-giganter burde slåss om å få legge sine stadig mer enorme serverparker til Rennesøy i Rogaland, Måløy i Sogn og Fjordane eller Rjukan i Telemark – for å nevne de mest modne av flere norske kjempeprosjekter.
Problemet er bare at ingen av dem i skrivende stund kan bokføre én eneste betalende kunde.
Atomsikkert NATO-anlegg blir grønt datasenter
Toppsjefer inn i grønt datasenter
Symbolkunden som glapp
Heller ikke da det norske teknologiflaggskipet Opera Software nylig shoppet etter ny datasenterdrift, falt valget på Norge.
Når flere millioner europeiske brukere av Operas populære nettlesere taster inn en nettadresse, går det elektroniske signalet i stedet innom et tidligere trykkeri ute i Atlanterhavet – Thor Data Center i Hafnarfjordur – før en Opera-komprimert variant til slutt dukker opp på brukerens skjerm.
Den anonyme blå containeren ti minutter utenfor Reykjavik symboliserer det norske selskapets suksess:
En galopperende datatrafikkvekst – og et typisk trekk for global it-bransje som helhet.
Vi produserer mer data enn vi kan lagre
.png){kind=logo}
Islands hemmelige våpen
I Norge er vi langt fra nasjonal bankerott, Jens Stoltenberg risikerer neppe riksrett når han går av – og våre høyeste fjell begraver oss verken i lava eller vulkanske askeskyer.
Et blikk utover den spartanske containerhallen i Hafnarfjordur tvinger fram spørsmålet: Hvorfor akkurat her?
– Det er store forskjeller i strømkostnadene. Normalt sett står strømkostnadene for en tredjedel av kostnadene, hvor nettverk og maskinvaren står for de to andre tredjedelene, sier Trygve Jarholt.
Islands prisvåpen ligger nettopp i å være avsidesliggende.
Norsk industrikraft:
Uten særlig mulighet til å eksportere strømmen sin, ønsker de heller å tiltrekke seg kraftkrevende bedrifter med strømpriser andre land bare kan drømme om.
Nettleien er null.
Tre større aluminiumsverk er allerede på plass, og nå øyner også databransjen sjansen.
Finn én feil
Kontrasten er stor fra islandsk bølgeblikk til de spektakulære norske fjellkatedralene som skal lokke verdens it-giganter.
Innovasjon Norge, en rekke bransjeaktører og ikke minst bransjeorganisasjonen IKT Norge har nå over tid jobbet målrettet for å markedsføre Norge.
Og det er grunn til optimisme: Globale tungvektere sies å følge de teknisk-økonomiske analysene med argusøyne, og pilotresultatene peker utvilsomt til himmels for både Lefdal Gruver (Måløy), Green Mountain data Centre (Rennesøy) og de to Rjukan-prosjektene Rjukan Mountain Hall og Rjukan Data Center Industrial Park. Blant andre.
Men det virkelig store besparingspotensialet utløses først når sentrene blir fulle av datakunder.
Og i dag mangler altså det viktigste: Den første storfisken – eller «ankerkunden», som Grønn IT- prosjektleder Benedicte Waaler i IKT Norge kaller det.
– Vi anslår at det bygges ut datasentre med strømforbruk på 400 MW i Europa hvert år, så markedet er stort nok til å romme både Norge, Island og andre nordiske land. Like fullt er det viktig å markere oss snart, og øke kjennskapen til Norge. Ingen tenker på oss før vi viser at vi mener alvor gjennom å få på plass den første store kunden, sier Waaler.
Hvor skal HP bygge superdatasenter?
Håper på Cern til Norge
Waaler håper og tror Opera Software vil anse en norsk aktør som mer aktuell når det er tid for ytterligere utvidelser.
I mellomtiden nevner hun det internasjonale forskningsinstituttet Cerns interesse for Norge som eksempel på en slik «ankerkunde».
– Cern kan gi fenomenale muligheter
TU mener: Få Cern til Norge!
– Cern-saken har gjort myndighetene mer oppmerksomme på mulighetene. De positive tilbakemeldingene mange norske aktører har fått, har vært viktig. Det er en positiv prosess i gang mellom Cern og norske interesser nå, sier Waaler.
– Lefdal Gruver vil med full utbygging være fem ganger større enn det nest største datasenteret i verden. Fokuserer vi for ensidig på kjempeprosjektene, slik at Norge sakker akterut der de største kundegruppene ligger?
– Da vi begynte dette arbeidet, sa vi at vi vil trenge både store og små, nære og fjerne datasentre. Det mener vi fortsatt. Vi valgte å fokusere på de store sentrene for å markere Norge internasjonalt, og fordi Norges største potensial internasjonalt er som pilotnasjon på smarte grønne løsninger. Nå har vi disse pilotene å vise til, sier Waaler.
Høye håp
Som Norge, har Island kjølig klima og fornybar energi, enten via geotermisk varme eller vannkraft. Operas valg på Island, Thor, er knyttet til tre slike kraftverk.
– Her er det ingen eksotisk vannkjøling, men helt enkel luftkjøling. Luftkjølingen er såpass effektiv at effektgraden (PUE) er på lave 1,1. I tillegg kan man kjøle ned hele 25 kW i ett enkelt rackskap, sier Jarholt.
Per dags dato har Thor Data Center 15–20 ansatte. Opera okkuperer bare et lite hjørne, og rundt 250 kW av senterets kraftgaranti på 6 MW.
Tross rikelig med ledig plass, håper salgssjefen Finnur Sigurðsson å fylle opp i løpet av 2011.
– Vi har flere bygg tilgjengelig for videre utvidelser. I dag kan vi få på plass en ny containerkunde i løpet av 8 uker, sier han.
Plug and play
Og Norge får konkurranse på mer enn naturgitte forhold.
Datasenter-businessen er profesjonalisert og preges allerede av hyllevarecontainere med server-rackskap. Plugg inn strøm og nettverkskabel, og du er i gang.
Data må flyttes for å overleve
Vinnere skilles fra tapere gjennom langsiktige strømprisavtaler, nettverkskapasitet, driftskompetanse, volumutnyttelse og såkalt PUE (Power Usage Effectiveness).
En PUE-verdi på 1.0 vil si at all energi går til serverne, mens 2.0 betyr en dobling der svinnet stort sett går til kjøling.
Datasenterteknologien er på grunn av den voldsomme etterspørselen i rivende teknologisk utvikling – også når det gjelder å utnytte varmetapet fra serverne kommersielt som fjernvarme, ved å legge sentrene til tettere strøk.
– Nærhet er viktigst
Selskapet retter seg inn mot virksomhet med høyt behov for sikkerhet, som finans og helsesektor.
Da CSC skulle etablere stt nordiske senter, falt valget på København.
– Nærhet til kunden og de største brukermiljøene er en vesentlig faktor. Skattenivå og nasjonalt arbeidsreglement spiller også inn, sier Brown.
Sikkerhet betyr mindre
Spørsmålet er om brorparten av den betalende it-bransjen har andre og mindre ambisiøse behov enn det den norske satsingen representerer?
Administrerende direktør Arild Bjørkedal hos APC, som leverer infrastrukturen til datasentre, tror svaret er todelt.
– Vi skal ikke si at noe er rett eller galt. For den rette kunden vil en fjellhall med høy fysisk sikkerhet være en stor fordel. Energieffektivitet, karbonnøytralitet og kaldt klima er konkurransefaktorer. Men de store volumene ligger på duplisering eller co-location, og da er stabil energiforsyning og solid infrastruktur viktigere enn fysisk sikkerhet. Men det kan like godt være snakk om distrikt som by, sier Bjørkedal.
Eksempler er at både EDB ErgoGroup, Telenor og Forsvaret benytter fjellhaller i dag.
– Da er det snakk om kjøring av svært driftskritiske applikasjoner, sier Bjørkedal.
Etablerer backupsentre
De store aktørene satser imidlertid mindre på fysisk sikring og tror mer på duplisering – å etablere servere og lagringsplass flere steder, i tilfelle et datasenter skulle falle ut.
Microsoft bygger for eksempel de fleste av sine sentre utendørs.
– Serverne til søketjenesten Bing står i lukkede containere, beskyttet av en mur. De tåler store påkjenninger, men sikkerheten også ligger i at innholdet er speilet, både innenfor samme senter og på ulike geografiske steder, sier sikkerhetssjef Ole Tom Seierstad hos Microsoft Norge.
Office 2010 flytter kontoret til skyen
– Hvilket behov er det for å legge sentrene i et bombesikkert fjell utenfor allfarvei?
– I hovedsak blir det et spørsmål om byggekostnader. Når senteret først er oppe og går, kan det i utgangspunktet ligge hvor som helst. Men har du et datasenter plassert på et jorde, er det enklere å utvide kapasiteten, mener Seierstad.
Entusiasmen lever
I Rjukan forteller lokalpressen at man forventer byggestart i august for prosjektet Rjukan Mountain Hall.
Forretningsutvikler Knut Molaug ved Green Mountain data Centre på Rennesøy forteller at deres prosjekt er i direkte samtaler med flere store aktører. Han tror ikke at Norge lider av gigantomani.
– Det er riktig at målgruppen i første omgang må ligge innen tungregning, finans og forvaltning – i tillegg til store selskaper med behov for stort volum. Men prosjektene er forskjellige, og med et eksisterende anlegg er investeringskostnaden ikke noe større ved et fjellanlegg. Har du et fundament, er det enklere å ta små skritt, sier Molaug.
Atomsikkert NATO-anlegg blir grønt datasenter
Han tror også at sikkerhetsaspektet vil komme sterkere.
– Vi merker betydelig interesse for high-end-datasikring av denne typen, ikke minst mot elektromagnetisk puls (EMP). Det siste er aktualisert av frykten for solstormers virkning, sier Molaug.
Ny solsyklus truer teknologien
Nær oppstart
Hos det aller største norske fjellhallprosjektet, Lefdal Gruver, er også optimismen uforandret, kundemangel til tross.
– Vi har fått gjennomført en full gjennomgang av hele planverket fra et av verdens største verifiseringsselskaper. Man har gått gjennom plan for utbygging og hatt fysisk inspeksjon fra ingeniører og datasenterarkitekter. Vi har også verifisert de alternative elforsyningene. Vi er nå i gang med å markedsføre dette nasjonalt og internasjonalt, sier Sindre Kvalheim i firmaet LocalHost, som står i sentrum for prosjektet.
– Volum blir viktig
Også Kvalheim melder om stor interesse.
– Og det er snakk om store internasjonale aktører. Men vi trenger ikke nødvendigvis å lande noen storkunde for å sette i gang drift. Vi kan bygge ut nivåvis, sier Kvalheim.
– Vil dette og andre norske fjellhallprosjekter kunne konkurrere om «vanlige» it-kunder som er ute etter å ta i bruk nettskyen?
– Norge må være best på pris, i tillegg til kvalitet. Men vi ser i Sentral-Europa at nybygde sentre har sprengt kapasitet, vi ser at prosessering og lagring tar enormt mye plass. Ingen har så langt greid å se tre år inn i framtida uten å bli overrasket over hvor trangt det ble, sier han.
– Norden er framtida
Sindre Kvalheim tror slike prosjekter vil bli enda vanligere i Norge.
– Googles sjef for Grønn it, Eric Teetzel, har uttalt at han ikke i tvil om at det nordiske regionen blir framtida for datasenterdrift. Hver eneste kommune som har kraft, ser at dette er den nye måten å utnytte kraftpotensialet på. Og cyberinfrastrukturen følger ofte kraftinfrastrukturen, sier han.
