SOLA: – Her er det voldsomt flott, bryter Odd Fanuelsen. Vi befinner oss på Jåsund på Sola. Omgitt av sjø, jorder og vakre steingjerder. Naturskjønne tomter for nye boliger. Fanuelsen er daglig leder i Jåsund Utviklingsselskap. Han henter fram kartet og forklarer mens vi kjører gjennom området;
– Her skal det komme barnehage. Her skal det gå buss. Når hele området er bygd ut, vil det være 3000 nye boliger her. Det eneste skåret i gleden er fjernvarmekravet.
Lyse Neo (tidligere Lyse Gass) har investert 300 millioner kroner i fjernvarme, pluss 780 millioner kroner i gassrørnettet i Rogaland. Sola kommune praktiserer tilknytningsplikt. Og i første omgang syntes utbyggerne at fjernvarme fra Lyse var en god ide, men så kom prisen fra kraftselskapet.
– Vi må betale 65.000 kroner per boenhet for å få lagt rør fram til huset. I tillegg kommer investeringene inne i huset. Det er dyrt og det er heller ikke miljøvennlig, sier Fanuelsen, og sikter til at vannet i fjernvarmeanlegget blir varmet opp av naturgass. Det fører til en ekstrakostnad i form av en CO2-avgift, som også utbyggerne må betale.
Les også:
– Voldsomme investeringer
– Det er voldsomt store investeringer som utbygger må ta, mener Fanuelsen, som har vært i mange møter med Lyse.
– Vi har søkt Sola kommune om dispensasjon fra tilknytningsplikten. De har ikke sagt nei, men vil ha en nærmere utredning. Tiden går, sier han oppgitt.
De første boligene skal være innflytningsklare til jul. Og trinn to er også satt i gang. Aller helst hadde Fanuelsen sett at at spillvarme fra det nye LNG-anlegget i Risavika skulle ha varmet opp det nye boligfeltet. Men det har det ikke vært så enkelt å få Lyse med på. Så i stedet legges det rør.
– Bra tilbud
– Vi registrerer at alle var godt fornøyd med fjernvarme inntil det ble en prisdiskusjon. Vi har gitt et tilbud som vi mener er bra, sier Gunnar Kvassheim, direktør for miljø og samfunnsansvar i Lyse. Han understreker at det er opp til kommunene å velge de løsningene de ønsker.
– Det er klart at utbygger må vurdere hvilken løsning de er best tjent med, sier Kvassheim, som mener at det ligger i kortene at en CO2-avgift vil få konsekvenser for brukerne av fjernvarmenettet. Han forsikrer også om at Lyses fjernvarmenett skal være klimanøytralt i 2014.
– Det skal skje ved hjelp av avfallsforbrenning og biogass, og det er ikke lenge til 2014.
– Ignorerer ekstrakostnader
Jåsund Utviklingsselskap er ikke den eneste som har reagert på fjernvarmekravet. Lyse Gass AS fikk fjernvarmekonsesjon for Hinna park i oktober i 2005, men selskapene som skulle bygge ut, prøvde å sette en stopper for det hele. Blant disse var Skanska Bolig AS, Selvaag AS, Block Watne, Kruse Bolig As og Jardar.
– Vårt hovedargument var at Lyse i sin konsesjonssøknad hadde ignorert ekstrakostnadene fjernvarmeutbyggingen gir inne i boligene. Dette argumentet nådde ikke fram hos NVE. Det ble tilknytningsplikt, sier tidligere regionsjef i Skanska Bolig, Einar Vevatn, som ikke vil legge skylden på Lyse.
– De følger bare spillereglene. Det er ikke de som er syndebukk, men man må spørre politikerne om det er dette de ønsker.
– Vil komme mange saker
Det har vært en ekspansiv satsing på fjernvarme de siste ti årene. To milliarder Enova-kroner har utløst investeringer i en størrelsesorden 12 milliarder kroner. De største byene har fått sine rør i bakken. Nå står distriktene for tur og Enova lover midler. En rask tur innom NVEs oversikt over konsesjoner viser at utbyggere, i hovedsak kraftselskaper med anlegg mindre enn 10 MW søker om konsesjon, selv om de ikke trenger det. For uten konsesjon kan man ikke søke kommunene om tilknytningsplikt.
Marit Thyholt har tatt doktorgrad på varmeforsyning til lavenergiboliger i områder med fjernvarmekonsesjon.
Hun tror at mange vil oppleve det samme dilemmaet som på Sola.
– Saker som denne vil det komme mer og mer av. Vi går mot passivhus standard og et lavere varmebehov i bygningsmassen lar seg ikke nødvendigvis forene med fjernvarme. Dette har ikke myndighetene tatt innover seg, sier Thyholt, som er seniorenergirådgiver i Skanska.
– Betenkelig
Hun mener dette er betenkelig.
– Det er greit med nye fjernvarmeutbygginger, men man må se på hva som er hensiktsmessig. Det finnes flere alternativer som er på høyde med fjernvarme, som for eksempel sol, bio og varmepumper.
Thyholt frykter at konsekvensen skal bli at utbyggere som frivillig vil bygge energieffektivt dropper det, når kravet om å legge unn fjernvarme kommer.
Rammer boligkjøper
Og det bekrefter Odd Fanuelsen:
– Jeg er redd for at det lesses ned store investeringer som vil hemme utviklingen av andre gode miljøvennlige løsninger.
– Jeg er veldig betenkt. Alle offentlige vedtak de siste årene har gitt dyrere og dyrere boliger. Konklusjonen er entydig og til syvende og sist er det boligkjøper som må ta regningen, mener Einar Vevatn.
Les også:
– Mulig å redusere kostnadene dramatisk
– Denne rapporten bekrefter det inntykket vi satt med. Det er en viktig bekreftelse, sier adm. direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad. Han forsikrer om at Enova ønsker å utvikle et konkurransedyktig marked for vannbåren varme.
– Vi vil se på flere av tiltakene som rapporten foreslår. Det er mulig å få kostnadene dramatisk ned, mener Enova-direktøren.
– Kan ikke tilknytningsplikten bidra til å skape et dyrt monopol?
– Nei, vi er ikke bekymret for det. Vi ønsker at fjernvarme skal være et konkurransedyktig alternativ til for eksempel strøm. Det er ikke snakk om at fjernvarme gjennom tilknytningsplikten skal være fredet til evig tid, sier Nakstad.
