– Til ett hus som koster mellom tre og fire millioner kroner kan det sammenlignes med å velge mellom ett billig og dyrt kjøkken, sier Anders Meinert, senioringeniør i Multiconsult, som har utarbeidet rapporten for Norsk Fjernvarme. Meinert sitter også i styret til Norsk Fjernvarme.
Les også:
Fjernvarme: Dobbelt så dyrt i Norge
400 kroner kvadratmeteren
I forrige nummer av Teknisk Ukeblad (TU) kunne du lese at det koster mye mer å legge inn vannbåren varme i Norge enn i Sverige. Det viser en undersøkelse som Prognosesenteret har gjort for Enova. Det overrasker ikke Meinert, som viser til at det også er kostbart å installere panelovner i en ny enebolig.
– Hvis man velger elektrisk oppvarming, må man også ha pipe. Det koster om lag 20 000 kroner. I tillegg kommer kostnader i forbindelse med anleggsbidrag fra nettselskapet når man bygger en ny bolig. Når man velger panelovner trenger man flere sikringskurser for panelovner og gulvvarme. Det koster også å kjøpe og installere panelovnene, forklarer Meinert, som anslår at prisen ligger mellom 500 og 600 kroner per kvadratmeter.
– For vannbåren varme er prisen avhengig av løsning og ligger på mellom 400 og 700 kroner kvadratmeteren. Dette er omtrent det samme eller bare 100 kroner mer for kvadratmeterprisen enn elektrisk oppvarming. Dette er med på å sette ting i perspektiv, sier Meinert.
En ringerunde TU gjennomførte viste derimot at prisen for vannbåren varme varierte med 600 - 1600 kroner avhengig av løsning.
Stor kapitalinvestering
Men i tillegg kommer anleggsbidragene for å få fjernvarmen inntil huset. Samt kostnader knyttet til varmekilde. Utbyggere i Stavanger har reagert på at Lyse krever 65 000 kroner per boenhet i et nytt boligfelt på Sola.
– Det er utfordrende å levere fjernvarme til et enkelt hus. For fjernvarmeselskapene er det derfor mest interessant å levere til næringsbygg, industri og borettslag. Helst ikke til rekkehus og eneboliger, sier senioringeniøren, som understreker at her er det snakk om politikk, men at tilknytningsplikt er en nødvendighet:
– Fjernvarme vil ofte ikke være lønnsomt før om 15 til 20 år etter førstegangetableringen av et fjernvarmeselskap, og man er avhengig av tilknytningsplikt fordi det er en stor kapitalinvestering.
Tviler på passivhus
– Men er det lurt å bruke store summer på fjernvarme nå, når vi nå skal gå over til lavenergiboliger og på sikt passivhus?
– Jeg tror ikke dette vil bli noe problem for fjernvarmeselskapene før om kanskje 40 til 50 år.
– Mye med 100 000 kroner
Dette synet deler ikke professor Anne Grete Hestnes, som er faglig leder for Centre for Zero Emission Buildings.
– Teknologien finnes i dag. Det er ikke noe problem å bygge passivhus, sier professoren, som synes det er mye å må betale 100 000 kroner ekstra for et oppvarmingsanlegg.
– Da har man 100 000 mindre å bruke på noe som er mer robust, som et passiv hus, sier Hestnes, som ikke tror det vil ta 50 år å få på plass passivhusstandarder.
