Hierarki. Tjenestevei. Kommandolinjer. Dette preget norsk arbeidsliv før organisasjonene ble "avbyråkratisert" og "fleksibilisert".
Med flat struktur kom både mer selvbestemmelse og mer ansvar for ansatte.
Færre ledere
En annen konsekvens av flatere struktur er at de ansatte ikke lenger har mellomleder- og lederstillinger de kan avansere til. Å stige i gradene er blitt mye vanskeligere enn tidligere.
– Å stige i gradene? Det går jo ikke an, ihvertfall ikke i samme grad som tidligere. Det skyldes at ansvar blir delegert nedover i dagens fleksible og flate organisasjoner, slik at nivåene i bedriftene blir færre, sier Bente Rasmussen, professor i arbeidssosiologi ved NTNU og forsker ved SINTEF Teknologiledelse.
Hun har forsket på konsekvensene at hierarkiene i bedriftene er brutt ned, og viser til eksempler på hvordan dette gjøres i dag.
– I tradisjonell industri er formannen blitt borte. I stedet ser vi mindre grupper av ansatte som styrer seg selv. I kommunesektoren ser vi ofte at mellomlederstillingene fjernes, slik at barnehagestyreren er på nivået under rådmannen, sier professoren.
Mindre lojale
Når muligheten for å gjøre karriere i én og samme bedrift reduseres eller forsvinner, søker arbeidstakere opprykk ved å skaffe seg bedre jobber i andre bedrifter.
Men mulighetene for å forfremmelser i samme bedrift er ikke helt borte.
– "Karrieren" er ikke forsvunnet. I dagens kunnskapsbaserte organisasjoner har mange ansatte faglige, ikke administrative, karrierer. De beveger seg på tvers i stedet for oppover. Det finnes også stillinger i prosjektbaserte organisasjoner, for eksempel prosjektlederstillinger samt posisjoner som meglere mellom prosjekter og oppdragsgivere, sier Rasmussen.
Fagkarrierer
– I teorien har tendensen vært flatere organisasjonsstruktur, men også mer medbestemmelse. I slike organisasjoner tror jeg det har vokst fram faglige utfordringer som veier opp for manglende muligheter til å klatre vertikalt, sier Steinar Øverli, rekrutteringsdirektør i Proffice.
Han legger til:
– Faglig dyktige medarbeidere trives kanskje mer med nye faglige utfordringer kombinert med egenutvikling enn større personalansvar. Jeg tror også kommende generasjoner blir mindre opptatt av makt og titler, og mer opptatt av frihet under ansvar, faglige utfordringer og en fornuftig balanse mellom privatliv og jobb, sier Øverli.
