Norske studenter produserte samlet flere studiepoeng i fjor enn året før, ifølge en tilstandsrapport fra Utdanningsdepartementet.
Flere studenter
Antall studiepoeng per student gikk imidlertid litt ned i 2009, men det må ses i sammenheng med at antallet studenter har økt, skriver departementet.
Samtidig var antall nye studietilbud for første gang på flere år høyere enn antall studietilbud som ble avviklet.
Flere fullfører
Andelen studenter som fullfører i henhold til avtalt studieplan har også økt noe.
I 2009 ble 84,9 prosent av studiepoengene som var avtalt, gjennomført. Det var opp fra 83,6 prosent i 2008, 82,9 prosent i 2007 og 82,3 prosent i 2006.
Høyest gjennomføringsgrad av alle norske studieinstitusjoner hadde Høgskolen i Bergen.
– Den positive trenden etter Kvalitetsreformen fortsetter både ved at flere studenter gjennomfører studiene som planlagt, og at forskerne publiserer mer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland i en melding.
Les også: Avviser at elevene er dårligere i realfag
NTNU trekker ned snittet
Antallet som fullfører på normert tid, altså 3 år for bachelorgrad, 5 år for mastergrad og 6 år for de fleste profesjonsstudier, er imidlertid ganske mye lavere.
For bachelorgrader på universitetene, var det bare 27,2 prosent av de som begynte høsten 2006, som fullførte på normert tid og dermed avsluttet studiet våren 2009.
For høyskolene var det samme tallet 50,1 prosent. Tallene for året før (2005-2008) var henholdsvis 27,5 og 50,0 prosent.
Blant universitetene er det Universitetene i Agder, Bergen, Oslo og Tromsø som trekker snittet opp, mens Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås og NTNU trekker ned.
Motsatt på master
For mastergradsstudentene er situasjonen motsatt; her er det universitetene som har høyest andel som fullfører på normert tid.
På universitetene var det her 39,6 prosent som fullførte på normert tid våren 2009, mens bare 28,3 prosent av høyskolestudentene gjorde det samme.
Gode karakterer
Samtidig er karakterene til norske studenter bedre enn det som forventes i henhold til den såkalte ECTS-skalaen, som skal være en tilnærmet ”normalfordeling” av karakterene.
|
|
A |
B |
C |
D |
E |
|
ECTS |
10 % |
25 % |
30 % |
25 % |
10 % |
|
Norge |
12,5 % |
29,9 % |
36,0 % |
15,3 % |
6,2 % |
I tabellen er imidlertid ikke strykkarakteren F tatt med. 8,2 prosent av karakterene ved norske utdanningsinstitusjoner i 2009 var stryk.
Her er andelen markant nedadgående - fra 9,5 prosent i 2006, 8,8 prosent i 2007 og 8,5 prosent i 2008. NTNU er samtidig det universitetet med høyest andel stryk.
Peker på Kvalitetsreformen
Utdanningsforsker Per Olaf Aamodt ved NIFU Step sier til Teknisk Ukeblad at lite stryk kan betraktes som et kvalitetstegn, men for lite stryk samtidig kan bli sett på som et problem med kravene.
– Det er ikke urimelig at strykprosenten har gått ned etter Kvalitetsreformen, hvor studentene fikk krav om å levere en god del oppgaver bare for å få lov til å gå opp til eksamen. Dermed får de mer trening i oppgaveskriving, og de studentene som er veldig svake eller umotiverte, blir silt ut før eksamen. Dermed er det logisk at strykprodusenten blir lavere, sier han.
Karaktertradisjoner
Når det gjelder de individuelle bokstavkarakterene, er det en mer kompleks problemstilling.
– Selv om kriteriene for de ulike karakterene er relativt presist formulert, er det ikke noen direkte mekanikk i hvordan de blir satt. Når alt kommer til alt, handler det mye om skjønn, og alle vurderer innenfor rammene av sine egne fag. De tenker ikke på å være innenfor en internasjonal standard, og drar nok med seg karaktersettingstradisjoner fra tidligere, sier Aamodt.
Les også:
