Det er ingen sammenheng mellom satsing på teknisk-naturvitenskapelig utdanning og et lands rikdom.
Det viser ferske analyser gjort av Paul Whiteley, professor i statsvitenskap ved University of Essex i Storbritannia.
– Færre vil ansette ingeniører
Særbehandling?
Han analyserte den økonomiske veksten i 30 OECD-land i perioden 2000 – 2008 i lys av andelen studenter på ulike fagområder, deriblant teknologiske fag. Analysene viste en sammenheng mellom det samlede antallet studenter og økonomisk vekst i disse landene, men ingen signifikant sammenheng mellom antall studenter i spesifikke fagdisipliner og økonomisk vekst.
Mange studieplasser innen teknologiske fag fører altså ikke til økt økonomisk vekst.
SSB om funnene: – Kvaliteten avgjør
Whiteley mener det er en myte at satsing på teknologisk utdanning leder til vekst. Han peker på særbehandling av teknologer som en av årsakene.
– Jeg tror teknologer søker og får spesialbehandling fordi de har bedre tilgang til offentlige beslutningstakere enn andre faggrupper. De har en tendens til å tro at de er viktigere enn andre når det gjelder å stimulere veksten i økonomien, skriver Whiteley i en e-post til Teknisk Ukeblad.
Tekna støtter revurdering av bachelorgraden
En lobby
Mye handler om prestisje, mener professoren.
– Akademiske institusjoner som representerer teknologi og naturvitenskap er eldre og mer prestisjefylte enn institusjoner som representerer andre fagdisipliner. Teknologi og vitenskap utgjør en sterk og effektiv lobby, sier han.
I hans øyne fører det til at mer forskningsmidler tilfaller teknologer.
– Det er en vitenskapelig slagside i forskningsinvesteringer. Det innebærer at mye mer penger brukes på å forske på klimamessige endringer enn på de politiske og økonomiske hindringene for å gjøre noe med problemet. Her er de politiske barrierene viktigere enn de tekniske, men pengene brukes i liten grad på det, sier Whiteley.
Teknologistudentene vraker Telenor
Motsatt
Funnene ikke i samsvar med Teknas oppfatning av deres medlemmers rolle i samfunnet.
Tekna sendte nylig et brev til Kunnskapsdepartementet, der de SSB bommet på siv.ing.-etterspørsel Statistisk sentralbyrås framskrivninger av behovet for ulike yrkesgrupper.
I brevet sier de at "det vil være ønskelig å øke antall med høyere utdanning i realfag og teknologi, fordi det blant annet vil gi en høyere vekstbane for norsk økonomi."
Teknas generalsekretær Kåre Rygg Johnsen kaller professorens funn overfladiske.
Tar det ikke alvorlig
– Korrelasjon er ikke alltid det samme som årsak. Et land som gjør det godt økonomisk har råd til å ha mange i høyere utdanning. Men den viktigste grunnen til ikke å ta dette veldig alvorlig er at det å sammenligne land på denne måten er svært overfladisk. Det er store forskjeller mellom land – i måten de er organisert på, tilgangen på naturressurser og kapitalsituasjonen. Dette skaper ulike muligheter for vekst. Man må kontrollere for disse faktorene, sier Rygg Johnsen.
– Dere snakker vel for deres egen syke mor nå?
– Tekna er, i likhet med nokså mange forskere, overbevist om at tilgangen på høyt utdannede i teknologi er viktig for vekstevnen til Norge. Vi kan ikke konkurrere på lønn, men må sørge for å ha folk som kan forsvare et høyt lønnsnivå. Det er åpenbart at situasjonen i Norge ikke er den samme som i alle andre OECD-land, for eksempel i Sør- og Øst-Europa, sier Rygg Johnsen.
