Arbeidstilsynets tall for yrkesskader viser klare forskjeller mellom årets ulike måneder. I årene fra 2000 til og med 2008 peker januar seg ut som måneden der flest skader seg på jobben.
21823 yrkesskader ble rapportert inn til Arbeidstilsynet i denne perioden.
Ferieblues?
Antallet i årets første måned er klart høyere enn i noen av årets andre måneder. Nærmest kommer februar. I årets andre måned registrerte Arbeidstilsynet 19771 yrkesskader.
Det til tross for at februar er en måned med færre arbeidsdager enn mange andre måneder.
Også i mars er antallet høyt, nemlig 19538 skader eller 2442 skader per år.
Flest skader seg altså i ukene like etter juleferien, og antallet holder seg høyt i to - tre måneder framover.
Også etter sommerferien ser det ut til at mange drar på seg skader. September er nemlig også en måned med mange registrerte yrkesskader. Samme tendens gjelder i de kalde høstmånedene oktober og november.
Dårlig vær
Arbeidstilsynet har ingen umiddelbar forklaring på dette.
– Vi har ikke noen enkle forklaring på hvorfor det er slike årstidsvariasjoner. Vi stiller oss tvilende til at ferieblues og blåmandager kan forklare tendensen, sier Ann Solberg Røv, seniorrådgiver i Direktoratet for arbeidstilsynet.
Hun mener været har noe å si for det høye skadetallet i vintermånedene.
– I flere næringer varierer sysselsettingen og aktivitet i løpet av året. Mange næringer er sterkt påvirket av været. I en norsk studie blant fiskere i Norge antydes det at vinteren betyr glatte overflater som fører til flere fallskader. Vinteren er også en høyproduksjonstid for fiskerne, og forskerne fant sammenheng mellom produksjonsmengde og antall skader, sier Røv, som ikke utelukker at dette også gjelder andre næringer.
Sysselsatt
Antallet skader er aller lavest i månedene der nordmenn har ferie eller har mange fridager, nærmere bestemt juli, april og mai og desember. Men det er ikke høy sysselsetting i årets første måneder som gir mange arbeidsulykker.
– Sysselsettingen er faktisk lavere i første kvartal enn ellers i året. Det gjelder når tallene ikke er justert for sesongsvingninger, sier Espen Michaelsen, rådgiver i Statistisk sentralbyrås seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk.
.png){kind=logo}
I tredje kvartal er sysselsettingen høy, men ikke nødvendigvis etter sommerferien.
– Jevnt over er sysselsettingen høyest i tredje kvartal. Dette har med å gjøre at mange studenter og skoleelever har sommerjobber eller vikarjobber, noe som trekker tallene opp. Her vil det også være svingninger innad i næringer, siden for eksempel turistnæringen vil ha en sysselsettingstopp i sommerhalvåret, sier Michaelsen.
