.jpg){kind=small}
Tirsdag og onsdag er det meldt om store nedbørsmengder i store deler av Sør-Norge.
De siste årene har antallet skader som følge av regn som ikke trekker ned i grunnen økt kraftig - såkalt overvann.
– Antall erstatningssaker etter overvannsskader har økt kraftig, forteller naturskadejurist Steinar Taubøll ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Overvann er regnvann som ikke infiltrerer i grunnen, men renner av tette overflater som for eksempel hustak eller parkeringsplasser.
Les også: Ekstremregnet fikk hele veien til å rase ut
Så mye har det økt
Også tall fra forskringsnæringens organisasjon Finans Norge, viser at overvann forårsaker flere skader.
«I de senere år har vanninntrengings- og tilbakeslagsskadene økt mye og utgjør nå mer enn definerte naturskadehendelser», skriver Finans Norge i organisasjonens siste publiserte skadestatistikk.
– Flom koster nesten ingenting sammenliknet med overvann, selv om flom får langt mer oppmerksomhet, sier fagsjef i Finans Norge, Mia Ebeltoft.
Hver overvannsskade koster kanskje kun et sted mellom 50.000 og 100.000, men det store antallet skader gjør at beløpene blir store.
Les også: De trenger 85 pumpestasjoner for å få kloakken til å renne riktig vei
Bare begynnelsen
– Det er ikke noe tvil at disse tallene vil øke i årene fremover, vi har trolig bare sett begynnelsen, sier hun.
Fagsjefen sitter i et offentlig nedsatt utvalg som ser på overvann i byene som følge av mer nedbør.
Hun forteller at kapasiteten er i rørene er sprengt på dager med mye nedbør. Ebeltoft mener alvoret ikke har sunket inn hos norske politikere.
– Da København ble rammet av 120 mm regn sommeren 2011, kostet det ni milliarder danske kroner, forteller hun.
Les også: Her er møkkasaken politikerne ikke vil røre i valgkampen
Fortetting og ekstreme regnskurer
Fortetting av bebyggelse og økt antall ekstreme regnskurer er de to viktigste forklaringene på hvorfor det blir mer overflatevann, ifølge Steinar Taubøl.
Mer asfalt er ikke nødvendigvis en forklaring.
– I tillegg til at vi får flere av de intense lokale bygene, har endringene i klimaet gått i retning av at slike byger oftere slipper vannet sitt ned på frossen mark. Da spiller ikke asfalt noen selvstendig rolle. Alt vil renne på overflaten, og avløpssystemene er ikke bygget for å takle dette, forteller naturskadejuristen.
Risikerer regresskrav
Taubøll forteller at særlig kommunene risikerer å få regresskrav i slike saker. De skadelidte er i mange tilfeller forsikret, men ofte vil det bli et regresskrav mot de ansvarlige.
– Det juridiske grunnlaget kan være at et avløpsanlegg ikke har hatt tilstrekkelig kapasitet og vedlikehold, men det er også tilfeller der man kan ilegge kommunen erstatningsansvar fordi den ikke har krevd fordrøyningstiltak i reguleringsplan, forteller Taubøll i en epost.
Eksempler på såkalte fordrøyningstiltak er overvannsdammer og våtmark.
Han legger til at en grunneier også kan bli erstatningsansvarlig for skade på naboeiendom hvis han har skapt en avrenningsfare.
Les også: I denne kommunen forsvinner 73 prosent av vannet ut i ingenting
– Rotete landskap
Naturskadejuristen mener kommunene har lært veldig mye de siste ti årene rundt håndtering av overvann i arealplanleggingen, men at ansvarsforholdene rundt overvann er mye mer kompliserte enn det som gjelder for andre naturfarer.
– Mens faren for skred og elveflom er rimelig godt kartlagt og godkjenningen av byggetomter er tydelig plassert hos kommunen, er faren for overvannsflom ofte lite kartlagt, og ansvaret fordelt på en rekke aktører, forteller han.
Han nevner at man i tillegg til kommunal planmyndighet må man ofte koble inn grunneiere, veimyndigheter og eiere av avløpsanlegg.
– Her kan også ulike avdelinger i kommunen komme i interessekonflikt med hverandre. Dette er et ganske rotete landskap, men heldigvis skrives det i disse dager et utkast til nye og klarere lovregler om overvann, forteller han.
Et utvalg vurderer nå lovverket rundt håndtering av overvann, og skal levere en utredning til Klima- og miljødepartementet innen 1. desember.
Bør stille krav
Taubøll forteller at all oppstrøms utbygging som øker avrenningshastigheten er en utfordring, og at det må tas hensyn til i planprosessen.
– Kommunen bør ved nybygging stille krav om at det gjøres tiltak som avbøter økningen i flomfare, for eksempel fordrøyningsbassenger og grøntarealer for infiltrasjon. De kommunale avløpsanleggene bør ikke belastes med dette, da de ofte har for liten kapasitet.
Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt at håndtering av overvann blir stadig mer kritisk i Oslo, og at såkalte Toårsprosjekt skal gi flere grønne tak kan bli viktige tiltak.
Les også: I Gjemnes betaler de 7144 kroner i vannavgift, i Stavanger 1023. Her ser du hvorfor
