– Det er veldig positivt at Statoil satser til tross for at de ikke akkurat blir oppmuntret til det fra regjeringshold, sier Einar Håndlykken i miljøstiftelsen Zero til Teknisk Ukeblad.
Statoil presenterte i dag sitt nye biodrivstoff Bensin 95 med fem prosent sprit innblandet: Les saken her
– Det er ganske små volumer vi snakker om. Fem prosent er ikke akkurat noe å skrive hjem om. Men det er positivt, og det bidrar til å få opp en bioetanol-infrastruktur i hele landet, sier Håndlykken, som håper dette kan hjelpe til å spre den renere bioetanolen E85.
– På tross av Jens
Akkurat som for biodiesel er det avgift på bioetanolen som Statoil nå tilsetter i vanlig bensin. Statoil gjør det likevel, og det er Zero fornøyde med.
– Statoil gjør dette på tross av Jens og ikke på grunn av Jens. Det er bra. Tradisjonelt kritiserer miljøbevegelsen Statoil for å være egenrådige, men i dag må vi se på det som noe positivt, sier Håndlykken.
Prisen på bensinen endres ikke selv om Statoil blander inn sprit i bensinen. Innblandingen skjer bare med 95 oktan, ikke med 98 oktan bensin.
Sukkerrør fra Brasil
Statoil lager sin sprit av korn fra Øst-Europa og sukkerrør fra Brasil. Kornet kommer hovedsakelig fra fabrikken Mestilla i Litauen, hvor Statoil har kjøpt seg opp til 49 prosent for å lære mer om biodrivstoffproduksjon.
Selskapet forsikrer at biodrivstoffet deres er bærekraftig, og at det ikke er noe barnearbeid eller andre etiske problemer med produksjonen.
– Vi har absolutte krav: ikke unger i arbeid, ikke uholdbare arbeidsforhold, ikke råstoff fra regnskog eller andre områder med verdifull biodiversitet, sier bærekraftskoordinator Sissel Dyrhaug i Statoil ASA til Teknisk Ukeblad.
– Skader ikke regnskog
Sukkerrørene fra Brasil produseres i områder hvor det ikke er regnskog, sier hun.
– Vi får kart over fabrikken med skraverte områder hvor produksjonen skjer. Vi sjekker dette med myndighetenes kart over sårbare områder, forteller Dyrhaug.
Statoil sier at de evaluerer leverandørene grundig, at de kontraktsfester at biodrivstoffet skal være bærekraftig og at de reviderer selskapene som leverer råstoffet deres. Første kvartal i 2010 skal revisjonsselskaper gå gjennom bærekraften i råstoffet som brukes av Statoil. Selskapet har også gjort vugge-til-grav-analyser for å finne ut hvor mye CO2 man faktisk kutter ved å innføre denne typen drivstoff.
– Brasil er ett av de landene som har hatt best kontroll på sin sukkerproduksjon og på regnskogen, sier Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund, som også er fornøyd med Statoils nye biodrivstoff. – Av de biodrivstoffene vi kjører i dag, kommer bio fra sukker ut med en ganske god effekt.
Tror på bærekraften
– Regnestykkene her er veldig gode. De bærekraftkriteriene Statoil nå legger fram er det vi har bedt norske myndigheter om, sier Einar Håndlykken i Zero. – Man får garantier for kvaliteten, så den kritikken Jens fremmer blir litt irrelevant. Vi må diskutere det biodrivstoffet vi faktisk selger i Norge.
Statsminister Jens Stoltenberg har tidligere sådd tvil om hvor miljøvennlig biodrivstoff egentlig er. Håndlykken framhever at den etanolen Statoil selger i Norge kommer fra sukkerrør og at biodieselen kommer fra raps fra Øst-Europa. Men han kan ikke garantere om alle sukkerrørplantasjer i Brasil er bærekraftige.
.png){kind=logo}
– Men man har 200 millioner hektar hvor man driver kveg og to millioner hektar til sukkerrør for biodrivstoff. Det er mer enn nok arealer, men det avhenger av politikken i Brasil hvilke arealer bioetanolen ekspanderer på. Slik er det med all politikk. Jeg kan ikke spise brød om morgenen og frykte at maten kommer fra et område som fortrenger regnskogen, sier Håndlykken.
– Stor jobb å gjøre
– Både vanlige folk og journalister forvirret om hva som er bærekraftig og ikke, og frykter at man tar mat ut av munnen på sultende mennesker og putter den på tanken?
– Der har vi en kjempejobb å gjøre. Biodrivstoff har fått et ufortjent dårlig rykte. Men biodrivstoff er det produktet i hverdagen vi vet mest om, sier Håndlykken. – Når du kjøper mat vet du ingenting om hva som har skjedd bakover i prosessen. Biodrivstoff er det best regulerte jordbruksproduktet vi har. Hva med frityrfett, shampoo og såper – vi vet jo at det er store problemer med palmeolje, men det glir gjennom som om ingenting har skjedd. Men på biodrivstoff er det mange spørsmål enda det er det området som kanskje er minst problematisk.
Ønsker nye standarder
Statoil håper nå på nye og bedre internasjonale standarder for bærekraft innen biodrivstoff.
– I dag er det individuelle standarder for bærekraft. Statoil og andre oljeselskaper setter egne standarder. Men EU går i bresjen, og vi er hundre prosent for nye internasjonale standarder, sier Dyrhaug.
Bioetanolen fra Statoil følger EN228-standarden. Den sier at biler kan gå på inntil fem prosent bioetanol, og er en avtale mellom standardorganisasjonen for Europa (CEN) og bilbransjen. Her i landet håndheves slike standarder av Standard Norge.
Ønsker 10 prosent etanol
– Man ser nå på om standarden kan heves fra 5 til 10 prosent bioetanol, sier avdelingsleder Ann-Cathrin Vaage ved Produktteknisk kompetanse- og servicesenter i Statoil. – Når det kan skje vet vi mot slutten av året. Men det vi kan si er at dette vil gjelde nyere biler.
Standarden for biodiesel er tidligere hevet fra 5 til 7 prosent, det vil si at bilbransjen godtar at bilene kan gå på diesel som inneholder inntil 7 prosent biodrivstoff.
– Etanol mer aggressivt
Utfordringen for bilbransjen er at bensin- og dieselbiler blir utsatt for større påkjenninger når andre drivstoff brukes.
– Etanol er mer aggressivt mot polymerer i gummipakninger og metaller. Derfor er det viktig at bilbransjen er med på dette, sier Vaage.
Det er ikke størrre fare for brann og eksplosjon ved bruk av sprit i bensinen, viser tester ved Christian Michelsens Institutt. Derimot er spriten mindre energirik enn bensin.
– Etanol har lavere energiinnhold enn bensin. Men siden prosenten er så lav har dette lite å si, forteller Vaage.
Tare, halm og alger
– Vi vil advare mot å bruke matprodukter til å produsere biodrivstoff. På sikt må vi finne bedre alternativer, sier Lars Haltbrekken.
Statoil har flere prosjekter for å få fram enda mer miljøvennlige produkter, såkalt 1,5 generasjons og andre generasjons biodrivstoff. De jobber med tare på Tjeldbergodden, halm i Kalundborg og alger i Cheasapeake i Virginia.
– Oljeprisen er viktig. Går prisen i taket, blir det press på å øke volumet med dagens teknologi, men også på forskning på ny teknologi, sier Dyrhaug.
