Det var BI-professor Jørgen Randers som først lanserte ideen om å flytte månelandingen fra Mongstad til Midt-Norge.
Jørgen Randers: – Må beordre elektrifisering
Komplekst og dyrt
Her er det mulig å gjøre fangst- og lagringsprosjektet på en billigere måte, mener professoren, som tror at det kan være mulig å kutte regningen med om lag 10 milliarder. SINTEF hilser ideen velkommen:
– Det som er viktig for oss er å få fart på teknologiutviklingen. Det er ikke bygd noe fullskala anlegg noe sted i verden ennå. Og kompleksiteten i prosjektet og kostnadene på Mongstad er en hodepine, sier Torstein Haarberg, konserndirektør for SINTEF materialer og kjemi. Han utelukker ikke at Mongstad kan bli ytterligere forsinket.
– Vi kan ikke ikke tenke oss noe dyrere og mer kostbart sted å gjøre dette på en Mongstad. Da er det bedre å starte på med ny frisk. Vi har ikke tenkt så mye på om Midt-Norge er det riktige stedet, men norsk industri er tydelig på at det kan være et godt “ case”.
Les også: Mongstad blir stadig dyrere
Internasjonalt anbud
Haarberg er klar på at det aller viktigste er å komme i gang med et anlegg:
– Regjeringen kan sette det ut på internasjonalt anbud. Det finnes nok av internasjonale leverandører som vil levere et anbud, sier konserndirektøren, som understreker at det ikke vil gjøre Mongstad mindre viktig.
– Testsenteret er kjempeviktig og det i et langsiktig perspektiv.
Aker: – CO2-anlegg koster ikke 25 milliarder
Ja, takk
Presset for å bygge gasskraftverk i Midt-Norge har den siste tiden økt. Flere regionale arbeiderpartitopper har gått ut mot regjeringens gasspolitikk. Det samme har LO.
Alf Reistad, daglig leder i Industrikraft Møre tar gjerne på seg et Mongstadprosjekt:
– Hvis det skal vise seg å være vanskelig å gjennomføre teknisk på Mongstad, tar vi det gjerne over. Det ville være spennende å få et slikt prosjekt, sier Reistad.
Nederland: Sier nei til fangst og lagring av CO2
Prekær situasjon
Industrikraft Møre AS har fått konsesjon for bygging og drift av et industrikraftverk på opptil 450 MW. Tomten som er pekt ut ligger i Elnesvågen i Fræna. Kun åtte kilometer fra Ormen Lange anlegget på Nyhamna.
.png){kind=logo}
– Her vil vi bygge gasskraftverk med samme rensekrav som Mongstad, altså rensing når det er teknisk mulig. Men vi får ikke lov, kravet er fullrensing fra dag én, sier Reistad, som mener at kraftbehovet i regionen nå er prekær:
Helhetlig plan
– Vi har økende petroleumsaktivitet i regionen, snart kommer Ormen Lange fase 2 og Nyhamna skal bli et gassknutepunkt. I tillegg kan vi få jernverket «Ironman» på Tjeldbergodden, sier han og fortsetter:
– Vi må regne med at vi har mellom seks og ti terawattime ( TWh) i minus i Møre og Romsdal, avhengig av om det er et vått eller tørt år. Da er det et paradoks av vi eksporterer gass tilsvarende 200 TWh til Storbritannia. Vi får ikke løst dette problemet uten ny lokal kraftproduksjon, sier Reistad, som etterlyser en helhetlig plan for kraftsituasjonen i Midt-Norge inkludert økt kraftbehov for aktiviteten i Norskehavet.
– På samme måte etterlyser vi en plan for infrastruktur og deponi for CO2 i Norskehavet.
Steinar Strøm: – Månelandingen kan gå galt
