Folkeaksjonen er egentlig et aksjeselskap uten medlemmer eller valgte organer, skriver Klassekampen.
– Retorisk tilsløring
Forsker Anders Todal Jensen ved NTNUs institutt for sosiologi og statsvitenskap er betenkt over at et aksjeselskap regner som en del av miljøbevegelsen.
– Det er noen grunnleggende forskjeller mellom det å organisere en faktisk folkebevegelse, der hver aktive deltaker har én stemme, og det å ha et selskap med generalforsamling, der enn eller annen opptrer som eier av folkebevegelsen. Det er i beste fall begrepsforvirring og i verste fall en heftig retorisk tilsløring, sier han til Klassekampen.
– Trenger slagkraft
Styreleder Klaus Rasmussen i Bevar Hardanger mener mastesakens spesielle natur rettferdiggjør den utradisjonelle organisasjonsformen.
– Jeg skal ikke si at det er umulig å mobilisere så raskt og omfattende som vi har gjort, i en av de tradisjonelle, medlemsbaserte organisasjonene, men man står ikke like fritt til å samarbeide med andre aktører. For å ha slagkraft til å kjempe mot Aps stortingsgruppe, Statnett og Olje- og energidepartementet, trenger man den friheten, sier han. (©NTB)