Schwarze mener det er vanskelig å fastslå hvorvidt introduksjon av biodiesel på norske veier fører til økt risiko for helsefare, blant annet fordi studiene Vestlandsforskning har gjort ennå ikke er publisert i såkalte fagfellevurderte tidsskrifter.
BAKGRUNN:


Kan stemme
– Det kan være at Vestlandsforskning har rett. Vi vet at dieseleksos medfører økt kreftfare. Men om det er slik at biodiesel medfører ytterligere kreftfare, er umulig å fastslå uten omfattende studier, sier Schwarze, som leder avdelingen for luftforurensing og støy.
– Burde myndighetene ha kartlagt mulig helsefare før de introduserte biodiesel på norske veier?
– Det tillates også diesel på veiene, som også har kreftframkallende egenskaper og andre kanskje viktigere egenskaper som påvirker risikoen for lunge-, hjerte- og karsykdommer. Vi må huske på at Norge generelt har veldig lave nivåer av luftforurensing sammenlignet med mange andre land.
Mangler måleinstrumenter
FHI er involvert i en internasjonal studie av hvordan langtidseksponering fra trafikkforurensing påvirker folkehelsen (ESCAPE-prosjektet). Målingene inkluderer også nanopartikler og avgasser som blir produsert av forbrenningsmotorer, men resultatene kan ikke brukes til å bekrefte eller avkrefte Vestlandsforsknings resultater.
– Det er for sent for oss å inkludere de aktuelle målingene i dette forsøket, men det er veldig viktig at det forskes videre på denne problemstillingen. Vi har imidlertid ikke instrumenter til å gjøre denne typen målinger selv, sier Schwarze.