STORD: For snart tre år siden ble en snedig plan lagt: Åtte kloke hoder fra like mange bedrifter slo seg sammen for å bygge opp og videreutvikle en maritim klynge med utgangspunkt i Sunnhordland.
Kombinasjonen av maritim spisskompetanse og mål om å gjøre skipsfarten mer miljøvennlig var utgangspunktet for dannelsen av Maritime Clean Tech West 8. mars 2011.
De åtte selskapene som var med å starte er supplert med 19–20. Klyngesamarbeidet høster frukter. Resultatene står i kø.
– Det er ingen tvil om at samarbeidet fungerer etter hensikten, sier Edmund Tolo fra Fjellstrand. Han er en av flere som kan gi konkrete eksempler.
Konkrete løsninger
Fjellstrand, som var med fra starten, bygger verdens første store batteridrevne bil- og passasjerferge for Norled.
I januar 2015 settes den inn på ruten Lavik–Oppedal på E39 over Sognefjorden. Ettersom det meste er nytt på et slikt skip, finnes det få ferdigsydde løsninger.
– Takket være diskusjoner og kontakt med ulike miljøer som vi har møtt gjennom klyngesamarbeidet i MCTW, har vi funnet fram til bedre løsninger og produkter på blant annet ladeplugg og hurtiglading av fergene de få minuttene de er innom kai, sier Tolo.
På hver kai skal de stå store batteripakker som lades opp over det lokale strømnettet. Når fergen kommer til kai, «tømmes» strømmen over til skipsbatteriene. Dermed behøver ikke de lokale kraftselskapene bygge ut nettet fram til kaipunktet.
– Den løsningen kom fram på et klyngemøte, sier Tolo. Det kommer til nytte også på et annet prosjekt i klyngen.
Les også: Batteri på skip sparer miljøet for 10 ganger så mye CO2 som batteri i biler
Gjennomslagskraft
Ingve Sørfonn fra Wärtsilä og Kjell Sandaker fra Eidesvik Offshore var også med fra starten og kan vise til et konsept for flytende kraftskip som et resultat av samarbeid i klyngen.
– Sammen får vi langt større tyngde, både for å skaffe finansiering og politisk gjennomslag, sier Sørfonn.
Sandaker mener det er spesielt viktig for miljøteknologi, som også er avhengig av offentlig drahjelp for å kunne bygge demoanlegg.
– Det skjer store endringer, fornybarteknologi og hybrid er på vei. Vi må ut av de vante rammene og tenke nytt og se hva som er tilgjengelig andre steder. Klyngen er et slikt sted, sier Sandaker.
Prosjektleder Hege Økland i Maritime Clean Tech West (MCTW) sitter og lytter og smiler fornøyd.
– Poenget er at dette ikke skal være en prateklubb, men et forum for konkrete prosjekter og handling, sier hun. Det sitter flere rundt bordet som nikker samstemte.
Les også: Offshoreskipenes far får hederspris
Nye kontakter
En av dem er Petter Martens, teknisk sjef i Servogear, som også var med fra starten. Servogear er en av flere partnere i prosjektet for ombygging av den dieselelektriske fergen Folgefonn til å bli en nullutslippsferge.
Fergen vil fortsatt ha forbrenningsmotorer, men skal i størst mulig grad gå på batteri. Wärtsilä med sin kompetanse på kraftstyringssystemer leder prosjektet.
– Vi kommer i direkte dialog med markedsledende aktører og rederier. Det blir kreative ideer og løsninger når man møtes slik, sier Martens. Servogear leverer gir og propulsjonssystemer. Det er en relativt liten aktør, men har en solid merittliste å vise til.
Finansiering av prosjekter og til utvikling av ny teknologi kan være utfordrende for enkeltbedrifter. Klyngen kan være rette arena for å rigge prosjekter, koble aktører og hjelpe til med å søke støtte.
Arena-programmet
Det var tilfellet for Folgefonn-prosjektet. MCTW tilfredsstiller kriteriene for å bli med i Innovasjon Norges Arena-program.
Programmet tilbyr finansiell støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer. Tidlig i klyngeprosjektet ble det etablert et bedriftskonsortium der Wärtsilä som prosjektansvarlig søke støtte fra Miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge og løfte Folgefonn-prosjektet fra idé til demonstrasjonsklar teknologi.
Teknologien som demonstreres på fergen Folgefonn i løpet av året, kan revolusjonere framdriftssystemer i fartøy for kortere strekninger, kystnære områder eller på innsjøer.
– Arbeidet med hybridløsningen har allerede avstedkommet mange ideer til andre bruksområder, sier Sørfonn.
Les også: Her kommer verdens første LNG-taubåt
Skytteltrafikk
MCTW-selskapene er overbevist om at de til sammen har de største forutsetningene til å skape bedre miljøtekniske løsninger for den maritime næringen, ikke bare her hjemme, men også ute i den store verden.
– Markedet er størst ute, men vi må bygge og øve hjemme. Politikere må se verdien av å demonstrere teknologien her først, sier Nils Aadland i Polytec.
Han har jobbet i mange år med skipsteknologi og design. Han var adm. direktør i Fjellstrand da de fikk kontrakt på bygging av batterifergen til Norled. Han er levende opptatt av å få flere nullutslippsferger på vannet.
– Myndighetene kan gå foran. De kan være krevende kunder, stille enda strengere utslippsbetingelser, CO2-fri Geirangerfjord og nullutslippsferger. Da får norske leverandører og rederier et forsprang på miljøløsninger, sier Aadland.
Prosjektet Urban Water Shuttle er i en tidlig fase. Det ledes av MCTW og har fått midler fra Transnova. Potensialet er størst ute, men klyngen vil vise at det går an å bruke sjøen som miljøvennlig ferdselsåre i og mellom havnebyer.
– Det er ikke snakk om ny banebrytende teknologi, men å sette den sammen og bruke det vi har på en ny måte, sier Aadland.
MCTW har knyttet kontakter ved prestisjetunge MIT i Boston. I USA tenker de først og fremst bil, mens vi tenker maritim. I det skjæringspunktet kan det oppstå nye ideer om anvendelse av kjent teknologi.
Kystfrakt
MCTW jobber også tett med industridesignere i et prosjekt som skal resultere i nye fraktskip.
Det er et designdrevet innovasjonsprosjekt der industridesignere skal snakke med alle involverte parter. Fri fra tradisjoner og maritim vanetenkning, skal de utvikle nye konsepter. Og med støtte fra Norsk Designråd.
– Det blir spennende å se hva designerne kommer fram til når de får videreforedlet innspill og ideer, sier Økland.
Hun er ansatt i Polytec, men er engasjert på full tid som prosjektleder for klyngen.
– Det blir mye mer enn en full arbeidsdag på henne. Hun brenner for dette. Hun sørger for at det ikke blir prateklubb, sier Aadland.
Les også:
Skipskraftverk kan spare Bergen for utslipp tilsvarende 50.000 biler
Her har maritim næring mer enn triplet omsetningen på 10 år
