.jpg)
Nio lanserte nylig sin premium-SUV ES8 i Norge. Det er mulig å kjøpe bilen med eller uten batteri. Gjør du sistnevnte, leier du batteriet.
TU har fortalt om Vegard Skjefstad, som i utgangspunktet ønsket å kjøpe bilen med batterileieavtalen, men som ombestemte seg da han leste kontraktene. Han beskriver deler av batterileieavtalen som en slavekontrakt, noe Nio tilbakeviser.
TU har bedt Forbrukerrådet vurdere avtalene. Thomas Iversen, juridisk seniorrådgiver, mener at batteriavtalen inneholder omfattende begrensninger i bruken som krever at forbrukeren går nøye igjennom avtalen før den signeres.
Han forklarer at kjøpet av selve bilen omfattes av forbrukerkjøpsloven, mens batterileien kun omfattes av leieavtalen. Kunden som skriver under batterileieavtalen er med andre ord velsignet innholdet i den, og kan ikke lene seg på den omfattende forbrukerkjøpsloven.
– Batteriavtalen har flere vilkår som fremstår som fremmede fugler i norsk forbrukerkjøpsrett, sier Iversen.
Gjenbruker oljeplattformer i elbiler
– Mellom barken og veden
Batterileieavtalen inngås med nederlandske Instant Power Europe B.V. (som er eid av Nio), mens bilkjøpet inngås med Nio Norge. Forbrukerrådet advarer mot slike trepartsavtaler, og mener det er oppskriften på konflikter.
– Dersom bilen slutter å fungere, kan brukeren bli sittende mellom barken og veden dersom det er uklart om det er batteriet eller bilen som er årsaken til feilen, sier Iversen.
Nio Norge henviser til hva de svarer i denne saken, nemlig at det er helt vanlig at en tredjepart er involvert i leieforhold som er tilrettelagt av bilimportører og -produsenter.
– Begge selskaper har samme formål – å skape en best mulig opplevelse for eieren av Nio-kjøretøyet, sier Marius Hayler, sjef i Nio Norge, til TU.
Mener Nio må endre avtalen
Iversen i Forbrukerrådet reagerer særlig på at leiekontrakten sier at Instant Power Europe har mulighet til å stenge batteriet ved fjernkommunikasjon ved manglende betaling.
Han påpeker at det ikke er lagt inn noe rutiner for varsling ved manglende betaling, og sier at det betyr at selskapet i praksis kan stenge batteriet uten at forbrukeren er klar over at betalingen ikke har gått igjennom.
Overfor TU har Nio tidligere forsvart dette vilkåret ved å dra parallell til netteiers mulighet til å stenge strømmen ved manglende betaling. Iversen i Forbrukerrådet drar samme parallell, men trekker fram at forbrukerkjøpsloven har omfattende varslingsrutiner før strømmen kan stenges.
– Etter mitt syn må tilsvarende rutiner inn i avtalen om batterileie her, for å fjerne den urimeligheten som synes å eksistere nå, sier seniorrådgiveren.
Nio Norge-sjefen svarer at fjernsuspendering kun vil være aktuelt ved vedvarende betalingsmislighet til tross for skriftlige advarsler. De vil se på å justere ordlyden på dette punktet i kontraktene for å fjerne tvil om dette. Les hele svaret i denne saken.
Teknisk Ukeblad fyller 170 år og blir heldigital
«A Car for Norway»
Nio ES8 har slagordet «A Car for Norway». Det anbefalte vedlikeholdsintervallet er hvert år eller 20.000 kilometer, avhengig av hva som inntreffer først.
Samtidig presiserer bilens salgsavtale at det kan være nødvendig å forkorte vedlikeholdsintervallet hvis ES8 brukes ofte under følgende krevende forhold: Bruk i kulde (under null grader celsius), hyppig bruk under våte forhold, bruk på veier med salte eller etsende materialer, samt hyppig bremsing eller kjøring i fjellområder.
Iversen påpeker at det er en utfordring for norske forbrukere at punktene som beskrives som krevende knytter seg til vanlig norsk klima og topografi.
– Jeg har forståelse for forbrukere som i møte med dette avtalevilkåret begynner å tvile på om bilen er laget for harde norske vinterforhold i det hele tatt, sier Iversen.
Hayler i Nio Norge sier han forstår at listen over krevende forhold ser litt voldsom ut «hvis man tolker den i verste mening».
– Dette er noe vi ønsker å se nærmere på. Jeg kan imidlertid betrygge alle om at normal bilbruk på norske veier ikke vil defineres som «krevende forhold» av oss i Nio Norge, sier han.
Vil oppdatere lovverket
Forbrukerrådets Iversen påpeker at en avtale som ikke er tydelig nok formulert skal tolkes i forbrukervennlig retning.
Samtidig mener han batterileieavtalen er et eksempel på at samfunnet dreier seg mot en mer tjenestebasert næring. Det finnes ingen lov tilsvarende forbrukerkjøpsloven som sikrer forbrukerens rettigheter når man inngår leieavtaler. Det trengs, mener Forbrukerrådet, som også har spilt inn dette i et høringssvar til ny forbrukerkjøpslov.
Mangler data om snøskred: : Klarer ikke ta høyde for klimaendringer
