Foreslår datalagringskompromiss for EØS-veto

Tilsynet håper kompromisset vil sikre flertall mot EUs datalagringsdirektiv.

Mandag starter behandlingen av det omstridte direktivet i Stortinget. Datatilsynet håper på historiens første norske EØS-veto, skriver Aftenposten.

At IP-adresser i dag bare kan lagres i 21 dager i Norge, er et av politiets kronargumenter for innføring av direktivet. Datatilsynet åpner nå for utvidelse av denne grensen, for lettere oppklaring av barneporno og annen nettkriminalitet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Du har garantert produktene deres hjemme. Slik får giganten enda smidigere produksjon

Les også:

Barneporno

– Det som skiller spredning av overgrepsbilder fra det meste av annen kriminalitet, er at det utelukkende foregår på nettet. Det er en vesensforskjell mellom det å identifisere hvem som står bak en IP-adresse og det å ha en total kartlegging av hvem som snakker med hvem, når og hvor den enkelte borger fysisk befinner seg, sier tilsynets direktør, Bjørn Erik Thon.

Det er i dag heller ikke lovhjemmel for IP-lagring, men Datatilsynet har akseptert at nettleverandørene av driftshensyn kan lagre disse dataene i tre uker. Thon sier de vil diskutere lagringsplikt hvis politiet kan dokumentere at det er avgjørende for spredning av barneporno.

Det er bare Arbeiderpartiet som er for innføring av direktivet. Men de kan få flertall hvis de får med flesteparten av representantene i det datalagringsdelte Høyre. Høyres Nikolai Astrup betegner Thons forslag som «svært interessant».

NITO: – Kompromiss om datalagring er umulig

Flertall for lagring

Et flertall på 38 prosent mener Norge blir et tryggere sted å være dersom datalagringsdirektivet blir innført, viser en meningsmåling, gjengitt i Nationen.

«Frykter du at datalagringsdirektivet blir innført i Norge, eller tror at det vil gjøre Norge til et tryggere sted? var spørsmålet Sentio stilte et representativt utvalg i befolkningen.»

38 prosent av de spurte svarte at de tror Norge blir tryggere. 28 prosent frykter datalagringsdirektivet, 34 prosent vet ikke.

Bjørn Erik Thon er overrasket over at så få mener det blir tryggere i Norge med et direktiv.

–38 prosent er et veldig lavt tall. Men det betyr at folk ikke har bitt på politiets kampanje. De har skjønt at direktivet ikke virker på den type kriminalitet det er ment å virke mot. Det vil si mot terror og organisert kriminalitet. Det tror ikke Datatilsynet heller, sier direktøren i Datatilsynet til Nationen.

Les også: Måling viser flertall for datalagring