Teknisk Ukeblad har flere ganger skrevet om nye rekorder i Tyskland for produksjon av fornybar kraft. Disse har imidlertid ofte dreiet seg om effektproduksjon.
Altså om produksjonen på et gitt tidspunkt, gjerne når det blåser mye, er mye sol og lavt kraftforbruk.
Når man snakker om energiproduksjon sikter man derimot til produksjon over en lengre periode, gjerne over et år.
I fjor ble det satt en slik rekord i Tyskland. Da ble det nemlig fornybare kraftkilder samlet sett for første gang viktigere enn noen annen enkelt energibærer i det tyske kraftsystemet.
Gode værforhold
I 2014 utgjorde fornybar kraft i Tyskland 25,8 prosent av den totale kraftproduksjonen, mot 24,1 prosent året før. Det viser foreløpige tall som den tyske energibransjeforeningen BDEW presenterer på sin nettside (se faktaboks).
Årsaken er ifølge foreningen utbyggingen av ny produksjonskapasitet og et år med gunstige værforhold for fornybar kraftproduksjon.
Den samlede kraftproduksjonen i Tyskland var i 2014 610,4 terawattimer (TWh), ned fra 633,2 TWh året før.
Les også: Her vil de bygge Europas største solkraftverk
To typer kull
Å utrope fornybar kraft til fjorårets seierherre forutsetter imidlertid at man holder seg til tyskernes skille mellom brunkull- og steinkull.
Brunkull, også kjent som lignitt, er en mellomting mellom torv og steinkull, og er av dårlig kvalitet. Steinkull har høyere innkullingsgrad, og derfor et høyere karboninnhold og mindre fuktighet enn brunkullet.
Hele 25,6 prosent av strømmen i Tyskland i fjor kom fra brunkull (25,4 prosent i 2013), mens andelen fra steinkull var 18,0 prosent (19,2 prosent i 2013).
Om man ser begge kullslagene under ett, blir dermed kull fremdeles den klart største energibæreren i det tyske kraftsystemet, med hele 43,6 prosent.
Kjernekraftens andel gikk i fjor tilbake med 0,5 prosentpoeng til 15,9 prosent, mens andelen naturgass sank videre fra 10,7 til 9,6 prosent.
Les også: Nå blir Norge eneste land i Norden uten havvindpark
– Det monner
Leder av miljøstiftelsen Zero, Marius Holm, er glad for utviklingen.
– Dette viser at det monner. Påstanden om at Energiewende fører til mer kullkraft og dermed er dårlig klimapolitikk, er feil. Fornybar kraft vokser jevnt og trutt og tar markedsandeler fra fossile energibærere, sier han til Teknisk Ukeblad.
Holm har tro på at utviklingen vil fortsette.
– Tyskernes politikk tvinger fram løsninger på utfordringen med mye fornybart i kraftsystemet. De satser på energilagring, mer fleksibilitet i kraftsystemet og på forbrukssiden. Summen av dette gjør at vi kan få inn mer fornybar kraft, sier Zero-lederen.
Tyskland har som mål at fornybarandelen av strømforbruket skal være 35 prosent i 2020, 50 prosent i 2030, 65 prosent i 2040 og 80 prosent i 2050.
Holm har tro på at det kan gå.
– Tyskerne har vist vilje til å ta kostnadene så langt. Men det er en politisk utfordring at det er dyrt, understreker han.
Les også:
Slik skal potetbonden Jochen sikre alderdommen med solkraft
Verdens største solcelleanlegg er satt i drift
Nå lønner det seg å pumpe vannet i høyden om sommeren for å bruke det om vinteren
