Problemet er tak som ikke er inndelt i brannsikre seksjoner, forklarer Arild Juell-Andersen, risikosjef i If skadeforsikring.
– Når det bygges svalganger, forsterkes problemet. Vi har sett flere branner som minner om den vi så i Nannestad i helgen, og har gitt pålegg om bedre sikring, sier Juell-Andersen.
Les også: DSB gransker i Nannestad
Han bekrefter at disse erfaringene inngår i prisvurderingen når slike bygg forsikres.
– Vi priser dem høyere, fordi skadevirkningene ved en eventuell brann blir markant høyere, sier Juell-Andersen.
Skremt brannsjef
Leilighetsbrannen i Nannestad søndag satte en støkk i den lokale brannsjefen Kjell Johansen. Utrolig nok fikk ingen av de 23 beboerne alvorlige skader da 12 av 14 boenheter i det to år gamle bygget ble overtent i løpet av minutter.
Senere gikk Johansen ut i lokalavisa Eidsvoll Ullensaker Blad med budskapet om at andre branntekniske tiltak er til liten nytte dersom ikke «svalgangeffekten» fjernes.
«Bør unngås»
Brannsjefen får støtte i byggeforskriftene. Der heter det at «tak over svalgang er svært uheldig og bør unngås».
Unntaket er når vegger og tak har gode branntekniske egenskaper. Men slike tiltak er vanskelig å få gode nok, påpeker administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening.
– Det er krevende, og det er mange bygningstekniske detaljer det er fort å misse på. Samtidig vil jeg ikke advare generelt mot svalganger. Forskning fra Sintef viser at denne byggeskikken kan ha samme brannsikkerhet dersom utførelsen er god nok, sier Kalheim.
Opp til utbygger
Professor i brannteknikk ved NTNU, Harald Landrø, deler denne oppfatningen.
– Uten å kjenne detaljene i Nannestad, er hovedregelen at «brannseksjonering må reflekteres også i fasaden». Fra 2000-tallet og utover har likevel sikringstiltakene blitt ganske gode. Det meste går an – også ved slike løsninger, sier Landrø.
Arild Juell-Andersen i If skadeforsikring peker på at byggereglene er såkalte «funksjonsforskrifter». Dermed gis det ingen føringer til hvordan det bygningstekniske skal løses.
Gransker naboene
Kari Jensen, avdelingsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), mener Nannestad-brannen er «ganske klassisk».
Hun peker på en rekke tilsvarende branner der svalganger og spredning har vært tema.
– Slike løsninger er sikkerhetsmessig lite gunstig. Men når de først bygges, må sikkerhetstiltakene ivaretas og følges opp. Her har vi et håp til tredjepartskontrollen i den kommende plan- og bygningsloven, sier Jensen.
Onsdag var DSB på branntomta sammen med Statens bygningstekniske etat, BE.
– Vi er mest interessert i å granske nabobyggene, som er identiske med det som brant, forteller hun.
Flere tusen boliger
Det er Selvaag som har oppført leilighetskomplekset i Nannestad.
– Jeg konstaterer at selve svalgangstrukturen fortsatt er intakt. Det tyder på at den er bygd etter forskriftene, sier administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig.
Han påpeker at det finnes flere tusen boliger av denne typen her til lands. Gevinstene er blant annet bedre rømningsveier og bedre utnytting av tomta.
– Det er selvsagt et kostnadsperspektiv. Her har vi bygd et modulbygg, og da er det langt lettere med en svalgangblokk enn et trapperom, sier Schumann.
