STUTTGART: Elektronikkgiganten Sony har kastet sine øyne over det som kalles annen generasjon solceller og har bygget opp en stor forskningsaktivitet på dette.
De fleste av de over 60 forskerne sitter i Japan, mens en forskningsgruppe ved forskningssenteret i Stuttgart arbeider med fargestoffbaserte molekyler og titanoksid som er kjernen i den nye teknologien.
Billigere
Den silisiumbaserte teknologien det meste av solcelleindustrien arbeider med i dag, karakteriseres som første generasjon.
Andre generasjon er teknologi som først og fremst går ut på å senke kostnadene betydelig fra den silisiumbaserte.
Sonys fargestoffbaserte teknologi er en av flere kandidater i denne generasjonen som kan bli kommersialisert.
Skal over ti prosent
– De cellene vi lager i dag har en virkningsgrad på 8,5 prosent. Det er bare halvparten av det som er vanlig med silisiumbaserte celler, men jeg tror vi kan øke virkningsgraden betydelig i løpet av noen år. Teoretisk kan slike celler ha en virkningsgrad på 33 prosent, men slike tall er umulige å oppnå i praksis. Når vi oppnår en systemvirkningsgrad på 10 prosent er det aktuelt å vurdere produksjon, sier dr. Gabrielle Nelles ved Sonys forskningssenter i Stuttgart.
Hun sier at de teoretisk burde kunne produsere cellene for tiendeparten av det silisiumceller koster å lage, men at de fortsatt ikke vet hvor mye selve produksjonsprosessen vil koste.
– En annen fordel med slike celler er at de kan gjøres gjennomsiktige og da kan de bygges inn i vinduer og andre bygningselementer,
Må kunne konkurrere
Førsteamanuensis og solcelleforsker ved institutt for fysikk ved NTNU, Turid Worren Reenaas, har tro på den nye teknologien.
– Hvis man greier å lage slike solceller med høy nok virkningsgrad er det veldig interessant, men den må være høy nok til at prisen kan konkurrere med silisium. Slike celler har også den fordelen at de er delvis transparente og det kan åpne et stort marked for solavskjerming. De aller fleste vinduer har en aller annen beskyttelse mot sol, og hvis man samtidig kan kombinere solavskjerming med generering av strøm er det en vinn-vinn situasjon, sier Worren Reenaas.
