Grafén
- Nyutviklet nanomateriale som består av karbon.
- Utvinnes fra grafitt, som blant annet utgjør «blyet» i blyanter.
- Bare ett atom tykt. Verdens tynneste og sterkeste materiale.
- Leder elektrisitet like godt som kobber. Stoffets egenskaper som leder overgår alle kjente materialer.
- Egenskapene gjør at materialet kan komme til anvendelse der det behøves sterke, lette materialer som tåler svært høye temperaturer, for eksempel i fly og satellitter.
- Det er også håp om at materialet vil kunne anvendes i framtidige transistorer for å få raskere datamaskiner.
- De tynne karbonsjiktet kan også være til hjelp innen kvantefysikkforskning.
Kilde: NTB/TT
Grafén (graphene) er et supermateriale på mange måter, selv om det i bunn og grunn bare er en ultratynn form av karbon.
Tynt
Det er det tynneste materialet noen gang, leder elektrisitet like bra som kobber og leder varme bedre enn noe annet. I tillegg er det langt sterkere enn stål, og samtidig utrolig fleksibelt.
Forskerne Andre Geim og Konstantin Novoselov får nå nobelprisen i fysikk for å ha bidratt sterkt i oppdagelsen av grafén.
– De brukte vanlig tape til å ekstrahere et karbonflak med bare én atoms tykkelse fra en vanlig blyant, og det skjedde på en tid mange trodde det var umulig for så tynne krystallinske materialer å være stabile, skriver Den kungliga vetenskapsakademien i en pressemelding.
Multitalent
Grafén har mange bruksområder. Transistorer av graphene spås for eksempel å bli langt raskere enn dagens silisium-transistorer, noe som skal gi langt mer effektive datamaskiner.
I tillegg kan grafén brukes i gjennomsiktige touchskjermer, tynne lyspaneler og muligens også solcellepaneler.
– Om det blir mikset inn i plastmaterialer, kan grafén gjøre dem til ledere av elektrisitet, samtidig som de blir mer motstandsdyktige mot varme og mekanisk robuste. Dette kan utnyttes i nye supersterke materialer som også er tynne, elastiske og lette. I fremtiden kan satellitter, fly og biler produseres av de nye komposittmaterialene, skriver Vetenskapsakademien.
Manchester
Konstantin Novoselov (36) og Andre Geim (51) har jobbet sammen i lang tid. Begge begynte karrierene som fysikere i Russland, og er nå professorer ved University of Manchester. De deler prisen på 10 millioner svenske kroner.
Den britiske forskeren Robert Edwards fikk i går nobelprisen i medisin for sin forskning på assistert befruktning.
Onsdag annonseres vinneren av kjemiprisen, torsdag litteraturprisen, og fredag er det kunngjøring av fredsprisen i Oslo.
