Noen har beskrevet det som det største vitenskapelige gjennombruddet i menneskehetens historie når Dr. John Craig Venter og hans forskere har skapt det første syntetiske livet.
- Dette er første gang en livsform har en datamaskin til foreldre, sier han.
Les også: Livet 2.0
Det har kostet 40 millioner dollar å gjennomføre dette eksperimentet som har resultert i en celle som har en DNA-kode som mennesker har satt sammen og som kan vokse og reprodusere seg selv. DNA-koden er ikke skapt atom for atom, men satt sammen og raffinert fra gener som er funnet i naturen i både plater dyr og andre organismer.
I denne prosessen har man klart å bygge organismen med de egenskapene man ønsker og det er nettopp dette som er Venters mål. Han ønsker å lage en organisme som kan fange CO 2 og sollys og skille ut hydrokarboner direkte i form av bensin eller diesel. Målet hans er ikke mindre enn å gjøre olje og gassindustrien ulønnsom med det han kaller fjerdegenerasjons biodrivstoff.
Stor begeistring
- Vive la Synthia, er Leder i Bioteknologinemnda, Sissel Rognes reaksjon på nyheten. Hun treffer vi på telefon fra en Bioteknologikonferanse i Frankrike.
Naturligvis er det stor interesse for den nye Synthiaorganismen her på konferansen. Alle ser at vi kan gjenta det samme løpet med syntetisering av DNA som vi har hatt innen sekvensering av DDNA. Det vi ser er at syntese ligger syv til ti år bak, men at vi nå har startet et løp som vil gjøre at det går raskere, blir billigere og vil resultere i mer komplekse organismer i årene fremover.
Ikke helt syntetisk
Venters nye organisme er ikke bygget helt fra bunnen. Det er selve arvestoffet som er syntetisk, men det er satt inn i en organisme som er tømt for sitt eget arvestoff. Ikke desto mindre kan dette området som kalles syntetisk biologi bli starten på en ny revolusjon som kan forandre mange industrier. Ikke bare olje og gassindustrien, men medisinsk industri, matproduksjon, kjemisk industri og andre vil bli påvirket av det nye gjennombruddet.
