.jpg){kind=small}
Teknisk Ukeblad har i en serie artikler satt fokus på sivilingeniørenes lønninger basert på fersk lønnsstatistikk fra fagorganisasjonen Tekna.
Statistikken viser blant annet at begynnerlønnsveksten for sivilingeniører i privat sektor generelt holder følge med begynnerlønnsveksten i for sivilingeniører i oljebransjen.
Den viser også at lønnsveksten målt i vekst i gjennomsnittslønn de siste fem årene faktisk er noe høyere for sivilingeniører i privat sektor generelt enn for oljebransjen spesielt.
Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg mener det siste viser at det ikke er et todelt arbeidsmarked for sivilingeniører i Norge.
Les også: Så mye tjener nyutdannede sivilingeniører
Lønnsforskjeller
Flere TU-lesere har i kommentarfeltet imidlertid påpekt de faktiske lønnsforskjellene. I saken om begynnerlønn har vi også fått oppfordringer om å undersøke lønningene til mer erfarne sivilingeniører.
Dersom vi ser på snittlønningene til sivilingeniørene fem og ti år etter eksamen ser vi at først ti år etter eksamen begynner sivilingeniørene i olja å gå forbi privat sektor generelt.
Ut fra sammenlikningen ser vi følgende trender (se linjediagrammet øverst).
- Begynnerlønningene er forholdsvis like, både i lønnsvekst og i hele tall.
- Fem år etter eksamen ser man noe forskjell. De siste fem årene er det i snitt 8800 kroner i forskjell i gjennomsnittslønningene til sivilingeniører i oljesektoren sammenliknet med privat sektor generelt fem år etter eksamen.
- Ti år etter eksamen er forskjellen økt til rundt 47.000 kroner. De siste fem årene er det i snitt 46.789 i forskjell i gjennomsnittslønningene til sivilingeniører i oljesektoren sammenliknet med privat sektor generelt ti år etter eksamen.
Les også: Derfor øker sivilingeniørenes lønn mer enn siviløkonomenes
– Todeling
Professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI mener i motsetning til Tekna at dette er et uttrykk for en todeling av arbeidsmarkedet for sivilingeniører i Norge.
– Det todelte arbeidsmarkedet fungerer ikke slik at det er oljesektoren som har skyhøye lønninger, mens resten av næringslivet ligger lavere. Det er slik at lønnsevnen i oljesektoren trekker opp lønnsnivået i alle sektorer, skriver Reve i en epost til Teknisk Ukeblad.
Han peker på at dette skjer for at andre sektorer skal klare å tiltrekke seg gode folk, og fordi lønnssystemene i Norge er egalitære.
– Dermed vil det ikke være vesentlige lønnsforskjeller i begynnerlønn for sivilingeniører mellom ulike sektorer, mens vi forventer at lønnsforskjellene øker med erfaring, mener Reve og henviser til visualiseringen av lønnsstatistikken.
– Den virkelige knapphetsfaktoren i det norske arbeidsmarkedet er erfarne sivilingeniører innen offshore. Det er denne kompetansen som er noe av den norske kjernekompetansen i dag, mens begynnerjobber er lettere å sette ut, for eksempel til utlandet, skriver Reve.
Han viser til at todelingen fungerer slik at den høye lønnsevnen i offshoresektoren øker altså lønningene i de andre sektorene i Norge, inkludert offentlig sektor. Sett fra næringslivets side er den eneste positive effekten av dette at det øker omstillingspresset, ifølge Reve.
Les også: De fire viktigste trendene for ingeniører mot 2020
Populære selskaper
Flere selskaper i oljebransjen er så populære at de ikke trenger å lokke med høy begynnerlønn. Slik forklarer Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg noe av forskjellene mellom kategoriene
– Vi leter etter forklaringer på hvorfor man først begynner å se et noe markant skille i lønna rundt 10 år etter eksamen?
– Liten forskjell i begynnerlønn mellom Privat og Petroleum/Engineering (PE) skyldes nok at de store selskapene inne petroleum og engineering er de mest populære blant nyutdannede. Dermed trenger ikke disse selskapene å være ledende på begynnerlønn for å trekke til seg nyutdannede. De følger også langt på vei Teknas begynnerlønnsanbefaling, skriver Randeberg i en epost til Teknisk Ukeblad.
Hun peker også på at bedriftene innen PE er svært forskjellige og valget av å se på fem og 10 år etter eksamen kan gi noen tilfeldige sammenhenger.
– Her bør vi ikke henge alle forklaringer på statistikken alene, men også gjøre noen grundigere analyser, mener hun.
– Ulik betalingsvilje
– De siste fem årene har Tekna-medlemmer innen oljebransjen i snitt tjent 8800 mer enn kollegaene i privat sektor generelt fem år etter eksamen. Dersom man foretar samme sammenlikning for medlemmene 10 år etter eksamen, så er forskjellen økt til rundt 40.500. Har dere noen mulige forklaringer til dette?
– Den høyere lønnsveksten gjenspeiler at det er forskjell mellom bransjene på hvor mye selskapene er villige til å betale for den merverdien arbeidskraften får gjennom erfaring. Jo mer kompetanse man har, og særlig innen PE, jo mer er selskapene villige til å betale for å beholde dyktige medarbeidere, forteller Randeberg.
Ingeniørmangel
– Har dere også noen mulige forklaringer til hvorfor skillet mellom Tekna-medlemmer i privat sektor generelt og oljebransjen ser ut til å ha økt over tid 10-år etter eksamen?
– Det er mye kapital i denne næringen, og det legger grunnlaget for høy arbeidsproduktivitet og høyere lønn.
Hun mener det kan forklare hvorfor skillet mellom Tekna-medlemmer i privat sektor generelt og oljebransjen ser ut til å ha økt over tid (10-år etter eksamen). Tekna-presidenten peker på finanskrisen for å forklare hvorfor kurvene flater noe ut rundt 2009.
– Men at forskjellene ellers har økt kommer nok av mangel på folk med høyere utdanning innen teknisk- naturvitenskapelige fag, forteller hun.
Hun mener lokal kollektiv lønnsdannelse vil gi høy lønnsfleksibilitet og lønnsforskjeller mellom bedrifter og næringer som har ulike markedsutsikter.
Koordinering i lønnsdannelsen bidrar også til at hendelser som finanskrisen kan slå sterkere ut i bedrifter og bransjer der koordineringen er sterkere og uavhengig av den konkrete situasjonen for bedriften, ifølge Tekna-presidenten.
– Livslønn bedre mål
Tekna-presidenten har også en kommentar til metodikken til Teknisk Ukeblad for å illustrere lønnsforskjellene.
Hun peker på at TU velger ut et gitt erfaringsnivå (fem og 10 år), for så å vise utviklingen i gjennomsnittslønn for dette erfaringsnivået over tid.
– Tekna mener et bedre mål er selve lønnsutviklingen og at det er denne som bør illustreres - og at lønnsforskjeller karakteriseres best gjennom forventet livslønn, forteller Randeberg.
Færre med erfaring
Rekrutterer Per-André Marum sier at nyutdannede har som oftest lite å forhandle med som en av årsakene til at begynnerlønningene blir relativt like. I tillegg er nyutdannede mer opptatt av å velge riktig jobb og riktig selskap når de skal starte ingeniørkarrieren.
Hans forklaring på lønnsforskjellene mellom privat sektor og oljebransjen er at færre studerte og ble ansatt i oljesektoren for 10-12 år siden. Det har skapt stort behov og høyere lønnsvekst for de med lang erfaring i oljebransjen.
– Vi vet at oljesektoren er lønnsledende, og kampen om de som har vist seg å være verdifull hardner til ettersom de blir mer erfarne. Ergo rykker sektoren fra det private. Jeg kjenner ikke demografien i detalj, men det forespeiler meg at det var en periode der for få ble nyansatt i oljesektoren. Det kan være at de nå er i denne litt mer erfarne gruppen slik at tilbudet er lavere enn etterspørselen og lønnsveksten går opp, sier Marum, partner i Panamera Search.
Tause arbeidsgivere
De som sysselsetter sivilingeniørene velger å forholde seg tause overfor Teknisk Ukeblad i denne saken.
Verken arbeidstakerorganisasjonene Norsk olje og gass eller Norsk Industri ønsker å kommentere tallene.
Tekna-medlemmer kan se komplett statistikk på tekna.no.
Les også:
Ikke skriv under denne kontrakten
Disse studentene får like god lønn som oljeingeniører
