Hammerfest: – Ingen andre steder er forholdene så gunstige for å bygge et gasskraftverk med CO 2-håndtering som her i Hammerfest. Med Snøhvit-utbyggingen har vi gassen og CO 2-deponiet rett utenfor stuedøra. I tillegg har vi ledig tomt, sier en entusiastisk prosjektdirektør i Hammerfest Energi, Bjørn Blix.
Blix håper byggingen av landets første gasskraftverk med CO 2 -håndtering kan begynne allerede fra 2007. Kraftverket må sees som et pilotanlegg. Maks effekt er på 100 MW, mens produksjonen er beregnet til mellom 700 og 800 GWh årlig.
Naturgassen som skal brukes som brensel, kommer fra Melkøya i en to kilometer lang rørledning. Det utskilte karbondioksidet, CO 2 , føres tilbake i rør til CO 2-injeksjonssystemet på Snøhvit-anlegget og føres ut til lager i vannførende lag, aquiferer, på Snøhvit-feltet.
Lavere virkningsgrad
Teknologien er utviklet av Sargas i Oslo. En av nøkkelpersonene her er Knut Bjørseth, mannen som stod bak utviklingen av flytende produksjonsanlegg for olje og gass. Andre selskaper som er med på å utvikle anlegget er Siemens Finspong, Siemens Frankfurt, Alstom Finspong og Sintef i Trondheim, som står for å verifisere resultatene.
Likhetene med de gasskraftverk som har fått konsesjon er små. Her finnes ingen gassturbin, men et dampanlegg tilpasset naturgass som brensel i stedet for kull eller olje. Konseptet gir litt lavere virkningsgrad ved topp belastning enn for en gassturbin, men er langt mer fleksibelt i bruk. Virkningsgraden ved lavere belastninger er således bedre enn for en gassturbin. Dessuten vil en gassturbin normalt sote langt mer på lave belastninger. Ifølge Sargas er derfor forskjellene i virkningsgrad ubetydelige når det gjelder forbruk og dermed også driftskostnader.
For tiden arbeider Sintef med et verifikasjonsstudie for å se på pris og virkningsgrad. – Vi må ha en industriell garanti for at systemet virker som planlagt, understreker Blix.
Søkt om 300 millioner
Planlagt utbyggingskostnad er på 1,3 milliarder kroner, hvorav CO 2 -håndteringen står for vel 300 millioner kroner. Hammerfest Energi har søkt om statlig støtte gjennom Olje- og energidepartementet for å få dekket disse kostnadene. Også Gassnova er kontaktet med henblikk på å få offentlige midler inn i teknologiutviklingen.
Regjeringens lovnader om å gi utbygger støtte for å realisere et gasskraftverk med CO 2-håndtering ligger til grunn for søknaden om å få dekket 300 millioner kroner. Hammerfest Energi påpeker at dette beløpet er det samme som de innvilgede søknader som er gitt for vindkraft.
– Jeg regner med at en søknad vil bli godkjent. Vi har god støtte fra blant andre Naturvernforbundet og Bellona for å gjennomføre prosjektet og dermed bevise at CO 2-håndtering er fult mulig innenfor realiserbare rammer, sier Blix.
Trenger kraft
Finnmark har et kraftunderskudd gjennom den lange vinteren. Med gasskraftverket i drift vil underskuddet være dekket. Om sommeren er situasjonen en annen. Da må kraft eksporteres. For å kunne utnytte overskuddet må 132 kV-linjen over Skaidi oppgraderes slik at den tåler opp i 80 0C. Det er usikkert hva alle vindkraftverkene som er planlagt bygd i Finnmark kan bety for dette nettet. Det er derfor mulig at linjen må oppgraderes ytterligere.
Kraften kan eksporteres via den nye kraftforsyningslinjen som er bygget frem til Melkøya og Snøhvit-anlegget.
Blix regner allikevel med at med den miljøvennlige utbyggingen gasskraftverket i Hammerfest vil få, så er dette en langt mer stabil kraftkilde enn vindkraftverkene. Kjeler og roterende maskineri i gasskraftverket kan gå 40.000 timer, 4,5 år, før nødvendig overhaling og vedlikehold.
Sidesak:
Tidevannskraft til utlandet
Hammerfest Energi var først i verden med å innføre gatebelysning fra vannkraft. Dette skjedde allerede i 1891. 112 år senere satte de i drift et dobbeltvirkende tidevannskraftverk i Kvaløysundet. I første omgang med en undervannsturbin ikke ulik en vindturbin og generator.
Interessen fra utlandet har vært stor, og nå har finnmarkingene gjennom selskapet Hammerfest Strøm fått konkrete henvendelser fra franske interesser om å bidra til å bygge et kraftverk basert på samme teknologi på franskekysten ved den engelske kanal.
Tidevannsturbinen har mye til felles med en vindturbin, rent bortsett fra at denne er plassert under vann. – Produksjonen fra tidevannsturbinen er helt forutsigbar. Det gjør at vi til enhver tid vet mengden kraft som blir produsert. Det er ingen problemer med å legge denne inn i nettet, sier Bjørn Blix.
Tidevannskraftverket har har skapt små problemer. Mye har vært tilknyttet reguleringsalgoritmene for start og stopp av utstyret. Under 0,9 m/s eller 1,8 knops fart på tidevannsstrømmer er ikke generatoren tilkoplet. Straks propellen roterer med 500 omdreininger, slås generatoren på og strømleveransene starter.
Da vannstrømmen snudde fra flo til fjære, hendte det at prototypen fikk problemer og stanset ukontrollert. Dette skyldes turbulens rundt gir og generatorhodet. Ved å forskyve grensene til 1,05 m/s, eller litt over to knop i vannstrøm har ikke dette problemet inntruffet lenger.
Dataene som er innhentet, danner grunnlaget for å gå videre med tidevannskraftverket. Inntil 20 undervannsturbiner kan plasseres i Kvaløysundet. De nye maskinene er større enn prototypen. Dagens maskin leverer maks 360 kW, mens normalutbyttet er på 242 kW. De nye vil være på 1 MW. – Vi regner med samme utvikling som innenfor vindkraftturbinene, sier driftsingeniør Arne Storvik.
