Luftforsvarets C-130J er fortsatt savnet etter at det forsvant underveis fra Evenes til Kiruna torsdag ettermiddag.
Inntil man finner flyet, er det naturligvis høyst usikkert hva ulykken kan skyldes.
Det som imidlertid er sikkert, er at C-130 Hercules er et av luftfartshistoriens mest robuste og pålitelige fly. Selv om det har gått tapt mange skrog, må dette tilskrives at transportflyet har måttet utføre risikable oppdrag i krigssoner siden 1957.
Første havari med C-130J
Det norske luftforsvaret opplever nå det første havariet med J-versjonen siden den kom i 1999. Den nyeste C-130-versjonen kalles gjerne Super Hercules og er produsert i rundt 240 eksemplarer.
Med unntak av et britisk C-130J som ble ødelagt på bakken i Irak og havariet med et italiensk tankflyversjon, KC-130J, er dette det første havariet med den nye typen Hercules siden den ble introdusert i 1999. Altså J-versjonen.
Norge hadde opprinnelig seks C-130H som tjenestegjorde uten større uhell i 40 år fra 1969.
Men på 2000-tallet hadde fire tiårs svært aktiv tjeneste satt sine spor på arbeidshesten. Det ble oppdaget sprekkdannelser i vingene.
300 millioner kroner ble bevilget for å skifte vinger på fire av flyene, i tillegg til annet stort vedlikehold som var nødvendig for å oppheve restriksjoner som ble lagt på flyene i 2005 – da ble det lagt begrensning når det gjelder vekt og operasjoner.
De siste årene med H-versjonen var tilgjengeligheten sjelden over 50 prosent, ifølge Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo).
Faremo døpte ulykkesflyet
I mai 2007 ble hurtiganskaffelsen av fire ersattere til cirka 3,5 milliarder kroner vedtatt. Av regjeringen betegnet som en suksessrik anskaffelse ettersom flyene ble levert til avtalt tid og pris.
«Frigg» og «Idunn», ble levert i henholdsvis november 2008 og april 2009. «Siv» og «Nanna» ble levert fra Lockheed Martin-fabrikken i mai 2010 og døpt i august samme år.
Daværende forsvarsminister Grete Faremo sto for den høytidelige dåpen.
Teknisk Ukeblad var blant dem som sammen med Faremo og flere luftforsvarstopper fikk være med på formasjonsflygning over Oslo med flyet som nå er borte, altså "Siv" med halenummer 5630.
Klatrer raskere
Det som med det blotte øye skiller Norge gamle og nye Herculeser er lengden og motorene.
Skroget på J-versjonen er strukket med 15 fot (4,5 meter). Det gjør naturligvis flyet i stand til å ta mer last i volum, dog ikke mer vekt.
En annen synlig endring er de fire nye Rolls-Royce AE2100D3 turbopropmotorene med vesentlig mer skyvekraft enn de gamle.
Samt at firebladspropellene på H-versjonen, er erstattet med Dowty R391 seksblads komposittpropeller.
Dette gjør J-versjonen i stand til å ta av og klatre langt raskere enn H-versjonen, noe som er en stor fordel ved taktiske oppdrag.
Nattkapasitet og missilforsvar
Ikke synlig fra utsiden er den nye er moderniseringen som er gjort i cockpit, som for eksempel har Head-up-displayer (HUD), og ellers på innsiden av flyet som har helt ny avionikk.
C-130J er utstyrt med selvbeskyttelsesutstyr, altså radarvarsler, missilvarsler og utstyr som avleder varmesøkende og radarstyrte missiler.
Dette var et stort sikkerhetsmessig framskritt for opererasjoner i risikoområder.
Cockpit og lasterom er dessuten såkalt "night vision compatible" og kan benyttes i kombinasjon med lysforsterkende utstyr.
Nattkapasitet, oppdatert og mer integrert missilforsvar og mer presise posisjonerings- og droppegenskaper, var de egenskapene daværende GIL trakk fra for Teknisk Ukeblad som de fremste forbedringene med den nye versjonen.
Les også:
Se hvordan flygere blendes av lasere
Denne båten kan dykke 50 meter
