Bakgrunnen for Bellonas anmeldelse av Statoil er utslippene som stammer fra såkalte avfallsbrønner i havbunnen - som Teknisk Ukeblad skrev om forrige uke.
På norsk sokkel finnes det i dag rundt 300 injeksjonsbrønner, hvorav rundt 113 brukes til avfall. Av disse er det påvist lekkasje fra 14 avfallsbrønner, i perioden 1997 til 2009. Statoil er operatør på 13 av disse 14 brønnene, ExxonMobil opererer den siste.
- Disse 14 lekkasjene utgjør de alvorligste giftutslippene i Nordsjøens nyere historie. De viser at norsk oljeindustri langt fra er så ren som den ønsker å gi uttrykk for, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Les også:
Bakgrunn:
Veslefrikk den første
Dagens anmeldelse av Statoil, som gjelder lekkasje fra en avfallsbrønn på Veslefrikk A, er den første av flere anmeldelser Bellona jobber med.
Lekkasjen ble oppdaget ved en rutineundersøkelse av havbunnen rundt Veslefrikk A-plattformen høsten 2009. Da fant man et 10 meter dypt og 14 x 8 meter bredt krater fire meter fra det ene benet på plattformen. Det sivet væske ut av krateret, og Statoil stanset avfallsdumpingen i den aktuelle brønnen.
Videre undersøkelser av havbunnen avslørte ytterligere 12 groper i nærområdet til plattformen.
Lekkasje i 12 år
- Vi vet at det i avfallsbrønnen til Veslefrikk er deponert både røde og svarte kjemikalier – giftige stoffer som ikke skal slippes ut i miljøet. Men når det oppstår lekkasje – og man finner tungt borekaks i gropene på havbunnen, vet vi at de svarte og røde kjemikaliene er lekket ut – fordi de er lettere enn borekaksen, hevder Frederic Hauge.
Statoil selv antar at det er lekket ut minst 1,6 tonn svarte kjemikalier og 348 tonn røde kjemikalier fra Veslefrikk alene. Bellona hevder at det er usikkert hvor store konsekvenser et slikt utslipp får for miljøet rundt. Derfor vil organisasjonen at politiet etterforsker dette.
- Noe som gjør denne saken ekstra alvorlig, er at det allerede i 1997 ble påvist et stort trykkfall i Veslefrikk-brønnen. Trykkfall er som oftest indikasjon på lekkasje, likevel ble det ikke gjort noe fra Statoils side for å følge opp dette trykkfallet. Injeksjonen fortsatte som før – og dermed kan vi anta at mesteparten av det som er blitt injisert av giftige kjemikalier gjennom hele 12 år, er lekket ut. Dette er ikke bra, understreker Hauge.
Sikkerheten truet
Bellona krever også at politiet etterforsker hvorvidt sikkerheten til mannskapet om bord på Veslefrikk kan ha vært truet.
- Vi mener det er bare tilfeldigheter og flaks som har gjort at gropene i havbunnen ikke har oppstått rett under plattformbeina. Hadde det skjedd, kunne vi fort ha opplevd en ny Alexander Kielland-ulykke, mener Frederic Hauge.
Bellona jobber med flere anmeldelser av lekkasjer fra avfallsbrønnene på norsk sokkel i tiden som kommer.
