Kunnskapssenteret består delvis av sykehusarealer og delvis av universitetsarealer. Merkostnaden for få det rundt 17.500 m2 (bruttoareal) store bygget opp til passivhusstandard er 15 millioner. Av denne summen spytter Enova inn seks millioner kroner.
Det skal gi en innsparing på 1,9 millioner kWh/år.
– Viktig forbildeprosjekt
– Dette er et viktig forbildeprosjekt som viser hvor mye energi vi kan spare på å bygge energieffektivt. Når vi vet at bygg står for 40 prosent av energibruken, er det viktig at staten tar ansvar for sine bygg, og bygger energieffektivt når de kan, sier politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet, Ivar Vigdenes, i en pressemelding.
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Robin Kåss, sier det er viktig at sykehusene tar i bruk ny teknologi for å spare energi, og at det er spesielt positivt at St. Olavs hospital velger å være et forbilde på dette området – siden det nye sykehuset er blant de største landbaserte utbyggingsprosjektene i Norge de siste ti årene.
Langt bedre enn kravene
I Kunnskapssenteret fordeles arealet 50–50 mellom universitet og sykehus.
Forskriftskravet for sykehusdelen er at det blir et C-bygg med energibruk på 300 kWh/m2 per år. Det er nå kalkulert at de skal klare 171 kWh/m2/år.
Kravet til universitetsdelen av Kunnskapssenteret er 160 kWh/m2 per år, men de regner med å klare 92 kWh/m2/år.
Kunnskapssenteret skal stå ferdig høsten 2013 og blir bygd i tre fløyer: sørfløy med seks etasjer, vestfløy med fire etasjer og østfløy med tre etasjer.
Det reises på de nordlige "ruinene" av høyblokka, som skal være helt revet ved påsketider i år.
