Forsvaret får 165 milliarder kroner mer de neste 20 årene. Samtidig skal 40 milliarder frigjøres gjennom innsparinger og effektivisering. Elleve forsvarsanlegg skal fases ut.
Over de neste 20 årene legger langtidsplanen opp til å dekke inn et samlet merbehov på om lag 165 milliarder 2016-kroner, noe som vil utgjøre en varig og markant satsing på forsvarssektoren, heter det i langtidsplanen.
Satsingen kommer i tillegg til den allerede planlagte tilleggsfinansieringen av de nye F-35-kampflyene.
Langtidsplanen er en ny kurs, et taktskifte og en historisk satsing på Forsvaret, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun presenterte den fredag.
– Vi tar et stort skritt mot NATOs mål om at forsvarsbudsjettene skal nærme seg 2 prosent av BNP, sa hun.
Trygghet og frihet
Solberg pekte blant annet på trusselen fra en mer aktiv nabo i øst.
– Hele Forsvaret skal sømløst kunne jobbe sammen med våre allierte hvis krisen skulle ramme oss, sa hun.
– Den nye langtidsplanen skal styrke vår forsvarsevne og bidra til at vi fortsatt skal leve i den trygghet og frihet som vi tar for gitt, understreket Solberg.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) sier regjeringen med langtidsplanen legger grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig utvikling av Forsvaret med reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.
– Forsvaret er i dag ikke tilpasset de utfordringene vi står overfor, og forsvarsevnen må styrkes. Vi må velge mellom å beholde dagens forsvarsstruktur eller å øke vår forsvarsevne. Vårt svar er at det er tvingende nødvendig å øke vår forsvarsevne i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, sier Søreide.
Hun sier rammen fram mot 2020 skal løftes fram til et nivå som ligger om lag 7,2 milliarder kroner over dagens nivå.
Innsparing på 40 millioner
Men forsvarsplanen betyr også betydelige kutt. 40 milliarder kroner skal frigjøres over 20-årsperioden gjennom innsparing og endret personellstruktur. Innen utgangen av 2020 er dette tallet i underkant av 2,5 milliarder.
Helt konkret foreslår regjeringen å fase ut til sammen elleve større og mindre anlegg. Dette medfører en avhending av over 470.000 kvadratmeter bygningsmasse.
Dette er Kjevik, Karljohansvern, Kjeller, Setnesmoen, Grunden 22, Hovemoen, Nærøysund, Trondenes, Åsegården, Harstad Syd, Andøya.
– Tiltakene for å konsolidere basestrukturen og effektivisere støttestrukturen er en av forutsetningene for den økonomiske balansen i forsvarsstrukturen, heter det i langtidsplanen.
- Les også: Dette kan bli Norges nye militærdroner
