Regelsettet for energimerking er laget på en måte som ikke tar hensyn til miljø- og energigevinstene ved lokale energisentraler.
I Bjørvika er det prosjektert en sentral som skal benytte sjøvann fra Oslofjorden som skal levere varme, varmt tappevann og kjøling til nær en million kvadratmeter bygg når det hele er ferdig utbygget.
Hafslund Fjernvarme skal drifte energisentralen. Overskuddsvarme fra kjølingen blir ledet inn i det øvrige fjernvarmenettet og går ikke til spille.
Dårligere energimerke
Nå viser det seg at myndighetenes regelsett og rammer for beregning av energibruk kan føre til at byggene får dårligere energimerke enn energibruken tilsier.
Energisentralen i Bjørvika får en virkningsgrad på 3.62 for varmeenergi og 5,4 for kjøleenergi, viser beregninger utbyggerne har gjort.
Men NVEs regler for merkeordningen krever at virkningsgraden for varmeenergien settes til 0,88 og til 2.4 for kjøleenergien.
Dermed kommer byggene ut med høyere forbruk, og flere bygg kan risikere å gå ned en klasse. A-bygg kan bli klassifisert som B-bygg og B-bygg kan bli klassifisert som C-bygg.
Fortvilet
Asbjørg Næss jobber for Civitas og er miljøansvarlig for Bjørvika Infrastruktur. Hun er fortvilet over at miljø- og energivennlige løsninger blir straffet på grunn av normerte beregningsmetoder.
– Agder Energi er rammet av det samme regelsettet for sitt nybygg. Problemet er at det ikke finnes noen arena å føre debatten i, det er ingen prosess rundt dette nå, sier hun.
Hun har sendt et brev til Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen der hun blant annet skriver at "Vi har forsøkt å ta opp urimeligheten i dette med NVE uten å få gehør."
Paul Lødøen, administrerende direktør i Oslo S Utvikling AS bekrefter problemet.
– Vår ambisjon er å levere energieffektive bygg, og denne merkeordningen er ikke god. Vår ambisjon er A og B-bygg, men reglene som gjelder kan bidra til at flere bygg får dårligere merke enn de skulle hatt, sier Lødøen.
Les også: Første A-bygg i Trondheim
– Energimerking av bygg vil gå seg til
Plasseringen
– Det er plasseringen av varmepumpen som er problemet, forklarer Rune Volla, direktør for rammevilkår og utvikling i Hafslund Fjernvarme.
Hvis hvert enkelt bygg har sin egen lille varmepumpe i kjelleren kommer de bedre ut beregningsmessig, selv om den totale virkningsgraden ikke blir like god som med en lokal energisentral.
– Det utbyggerne i Bjørvika nå erfarer er at hvis man lar andre håndtere energiforsyningen så får man ikke uttelling hvis den er miljøvennlig og effektiv. En av årsakene er at det for fjernvarmeanlegg er lagt inn et beregnet varmetap i distribusjonsnettet. Det er også lagt inn som standard at kun deler av energien er fornybar. Men energisentralen i Bjørvika er et lite og kompakt anlegg og det er ingen grunn til å legge inn 12 prosent tap, sier Volla.
Særnorsk regel
Volla forteller at en av årsakene til at dette slår så skjevt ut er valget av grensesettingen, der husveggen i de fleste tilfeller regnes som systemgrense.
– Det er en særnorsk regel, vi jobber hardt for at den skal endres og vi tror det vil skje. Det er en verken-eller-løsning.
Han sier at alternativene er enten å måle varmetapet i bygget, og sette energimerket deretter eller å sette en annen systemgrense enn husveggen.
Les også: EU straffer elfyrte beredere
