Teleoperatørene er i ferd med å grave sin egen grav, mener forskere ved tyske Fraunhofer Institute.
I en tid hvor folk er opptatt av lydkvalitet i alle former tilbyr de oss et elendig produkt.
Dagens lyd i mobiltelefonene har et frekvensområde fra 300 til 3400 Hz.
Blir litt bedre neste år
Neste år vil både Telenor og Netcom innføre neste generasjon lydkodek, som vil øke frekvensområdet til mellom 50 og 7000 Hz.
De innfører AMR-WB, det vil si Wide Band, som også markedsføres under navnet HD Voice, i tillegg til dagens AMR- NB – Narrow Band, som vi bruker i dag.
Det vil bli en stor forbedring, men ikke nok til å tilfredsstille lydekspertene i Fraunhofer. Det vi si de som fant opp både mp3 og AAC.
– Dagens talekvalitet i mobiltelefoner er under enhver kritikk, sier direktør for digital media i Fraunhofer USA, Hans-Peter Baumeister.
– Den reddes av at hjernen er veldig god til å fylle ut det som mangler i lydbildet, men dette er lydens steinalder. Vi klarer knapt å høre hva som blir sagt noen ganger. Vi tror vi hører bedre enn vi gjør, men på grunn av de frekvensene som mangler er det svært vanskelig å skille mellom s og f. Det er som å sammenlikne med analog TV på PAL-format i en tidsalder hvor alle har HD-TV. Selv de tekniske parameterne på gammeldags mellombølgeradio er mye bedre. Da hadde vi frekvenser opptil 10 kHz, men ingen ville finne på å kalle det HD-lyd. Det å kalle AMR-WB for HD Voice synes jeg er å ta litt for godt i, sier Baumeister.
– Selv om AMR-WB vil oppleves som en stor forbedring, hvorfor ikke ta utgangspunkt i CD-kvalitet når vi skal gi folk mobillyd i stedet for å stoppe på 7 kHz? Ørene til folk kan oppfatte fra 16 til i noen tilfeller helt opp til 20 kHz, og det er ingen heksekunst å overføre dette i dag. Tale vil bli mye klarere, og vi kan til og med overføre musikk uten frekvenstap, sier Manfred Lutsky, som er forsker på kommunikasjonslyd og en av de som har utviklet den nye lydkodeken.
Les også: Nå får du mye bedre mobillyd
Operatørene taper
Begge to er enige om at teleoperatørene bør ta en titt ut og se hva som truer i horisonten.
Stadig flere benytter tjenester som Skype, Viber og andre som baserer seg på mye bedre lydkoding enn den neste generasjonen de vil introdusere.
Ikke bare er lyden mye bedre, men de er gratis å benytte også når man er i en WiFi-sone.
– Hvis de ikke gir brukerne den lydopplevelsen som stadig flere blir vant med så kan de tape store deler av talemarkedet, og det er her pengene er, sier Baumeister.
Bedre kvalitet
Fraunhofers forslag til fremtidens talekodek er en variant av AAC tilpasset krav til lav bitrate og forsinkelser i mobilkommunikasjon kalt AAC-ELD - Advanced Audio Coding - Enhanced Low Delay.
.png){kind=logo}
– Denne kodeken er spesielt tilpasset hørselen vår og kan gjengi frekvenser opptil 20 kHz. Det betyr at den egner seg til musikk i tillegg til tale. De som har brukt Skype på telefonen har fått en forsmak på kvaliteten, men de stopper på 11 kHz. AAC-ELD er bedre og Apple bruker den allerede som lydkodek i FaceTime. I tillegg støttes kodeken i alle enheter med Android Jelly Bean eller og over. Det er heller ikke noe problem med lisenser fordi den er i AAC-familien som alle telefoner betaler lisens for.
Mens AMR-WB bruker 12,6 kB/s bruker AAC-ELD 24 kB/s. Den økningen tror ikke Fraunhofer-forskerne er noe problem.
Tale er etter hvert en forsvinnende liten del av datatrafikken i mobilnettverkene. Nå håper de den nye talekodeken skal bli industriens valg når de skal plukke en kodek for tale over LTE.
Les også:
Vill vekst i mobil datatrafikk
– Alle med Android-telefon trenger sikkerhetsprogramvare
