Siv Jensen vil gjerne bli vår neste statsminister.
Tempoet som en slik stilling innebærer, har hun allerede inne. Det går fort i svingene og bare innenfor veggene i sitt eget hjem kan hun slappe helt av og være seg selv. Det er krevende, innrømmer hun.
– Hvor stor er sannsynligheten for at du blir vår neste statsminister?
– Det er gudskjelov ikke opp til meg å sannsynlighetsberegne det, men jeg mener Norge trenger en fornyelse som vi representerer. Den underliggende elitekulturen som har preget det norske samfunnet hvor man dyrker nettverk og forbindelser, er folk lei av. De vil ha forandring.
– Så du tror virkelig på at du blir vår neste statsminister?
–Titler betyr ikke så mye for meg, men overfor våre medlemmer gjentar jeg så ofte jeg kan: Lykkes vi ikke i 2009, gjør vi det i 2013.
– På hvilken måte vil vi merke et regjeringsskifte med deg som statsminister?
– Det jo håpløst å svare på, et reformarbeid kommer til å bli krevende og ta tid. Og en ting kan jeg avlyse som illusjon: Det såkalte 100-dagersprogrammet som det ble skrevet så mye om i sommer. Vi skal ikke gjennomføre vårt program på 100 dager, men vi skal gjøre så godt vi kan.
– Som for eksempel?
– Vi vil gi enkeltmennesker større tillit. Politikerne har tiltatt seg altfor stor makt med altfor mange bestemmelser. Vi vil gi mer frihet til familier innenfor et godt rammeverk, og vi vil ha et langt mer kritisk blikk på hvordan skattepengene brukes. I dag brukes det penger på altfor mange ting som ikke kommer folk til gode.
– Hvordan tror du finanskrisen på sikt vil ramme næringslivet?
– Det er veldig vanskelig å spå noe om totaleffektene, men de alvorlige varslene har vi allerede fått når det gjelder mangel på kapital, konkurser, permitteringer og ledighet.
– Hvorfor er ikke regjeringens tiltak gode nok?
– Statsbudsjettet ble jo laget før finanskrisen, og derfor er det oppsiktsvekkende at de ikke har lagt opp til en tilleggsproposisjon med konkrete tiltak utover den såkalte bankpakka. I stedet sitter regjeringen helt stille, og det kommer den til å gjøre til langt utpå vinteren. Regjeringen ofrer arbeidsplasser, altså mennesker, på sitt alter.
– Hva med bankpakka?
– Den skulle bedre tilgangen til kreditt, men det gjelder bare kortsiktig. Regjeringen skulle i tillegg ha foreslått lettelser i skatter og avgifter slik at husholdningene hadde sluppet å tviholde på lommeboka. Alt som skjer nå, er fryktdrevet og rammer næringslivet. Et annet tiltak ville vært å satse på bedre infrastruktur og mer vedlikehold. Det ligger en haug med uløste oppgaver.
– Hva synes du om at DnB NOR satte opp renta etter regjeringens redningspakke?
– Psykologisk sett var det utrolig klønete, men jeg er ikke blant dem som mener politikere bør drive med rentefastsettelse. Det overlater vi til Norges Bank. Andre hevder at staten burde kjøpt opp hele banken. Det er bare tull.
– Hvilken bank bruker du og har du skiftet bank?
– Nei, jeg har i mange år vært en trofast kunde i en liten bank som heter Sparebank Bien.
– Ville du satset mer på forskning og utvikling?
– Jeg mener Norge har hatt et stort problem i mange år ved at vi ikke har klart å komme opp på en målsetting om å bruke tre prosent av BNP på forskning. Vi vet hvor utrolig viktig dette er fordi vi lever i en globalisert økonomi med kamp om innovasjoner.
– Hva ville du gjort?
– Jeg ville økt midlene til Forskningsfondet blant annet. Jeg sitter i styret for DnB NORs innovasjonspris og der ser jeg hvor mye fremragende forskning som ligger bak.
– Har du selv høyere utdanning?
–Jeg er utdannet økonom.
– Hvis du fikk velge i dag, hvilken utdanning ville du tatt?
– Jeg ville nok valgt det samme. Helt fra jeg var liten, har jeg vært interessert i tall. Jeg er datter av en kjøpmann og vet alt om hvilke utfordringer de står overfor. Jeg har trådt mine barnesko på lageret i fars skobutikk og hadde helt andre planer enn å bli politiker.
– Ville du vært en forretningskvinne?
– Ja, det tror jeg, men det var et enda vanskeligere arbeidsmarked på begynnelsen av 90-tallet da jeg var ferdig enn det mange opplever nå under finanskrisen.
– Hva vet du om ingeniørutdanningene i Norge?
– Jeg vet nok til å kunne si at det gjøres mye imponerende arbeid, spesielt ved NTNU og høyskolene.
– Vil dere satse mer på realfag?
– Ja, ja. Helt fra Gros regjeringstid har det vært syndet mot realfagene, bl.a. for å skjule andre utfordringer som for eksempel økt ledighet, ved at man har senket inntakskravene til høyere utdanning. Enhetsskoletankegangen til Ap har svekket realfagenes betydning i den videregående skolen. Vi har den grunnholdning at alle mennesker er ulike, men har evner som kan utnyttes. Jeg har ennå til gode å møte en seksåring som misliker konkurranse, og hvis man ikke lærer at livet egentlig er en konkurranse som handler om å vinne eller tape, tror jeg man kan få seg mange sjokk.
– Hvor mye mer ville du brukt av oljeformuen og på hvilke områder?
–Det er ikke noe mål i seg selv å bruke mer, men det er viktig at man bruker pengene fornuftig til å investere i realkapital i eget land og ikke bare spekulere i aksjer og obligasjoner. Det er et paradoks at så mye av verdien på formuen har forsvunnet de siste ukene.
– Vil FrP primært satse på fornybar energi eller på tradisjonell energiforsyning som for eksempel vannkraft?
– Norge har et stort potensial for mer utbygging av vannkraft. Jeg mener miljøbevegelsen møter seg selv i døra ved at man sier nei til vannkraft, men ja til vindmøller i og med at det kreves mange tusen vindmøller for å kompensere for vannkraft. Det er heller ikke sikkert vi vet svaret på fremtidens energiforsyning ennå. Uansett er det viktig å ta vare på den kompetansen vi har opparbeidet oss når det gjelder olje- og gassproduksjon.
– Bør det åpnes for leting og produksjon etter olje og gass i nordområdene?
– Vi trenger først og fremst en konsekvensutredning for nordområdene. I forhold til tidligere kan vi lete på dyp og i andre områder hvor det tidligere var helt utenkelig med olje- og gassproduksjon. I nordområdene må vi også ta hensyn til uavklarte spørsmål i forhold til Russland.
– Hvorfor sier FrP at det ikke er noen klimakrise?
– Vi erkjenner at det er klimaendringer som det alltid har vært, men for oss er det viktig å gjøre noe på de områdene som forurenser mest, for eksempel biltrafikken.
– Hva vil dere gjøre?
– Det viktigste er å fornye bilparken gjennom reduserte avgifter, i dag er gjennomsnittsalderen 19 år på norske biler. Kødannelse gir mer utslipp enn smidig trafikk, noe man kunne forebygge ved å bygge flere motorveier.
– Hva gjør du selv for å leve miljøvennlig?
–Jeg som privatperson har gjort det jeg kan gjøre, føler jeg, men jeg er ikke så fanatisk at jeg ønsker å gjøre livet mitt mer ubehagelig av en slik grunn. Jeg har sørget for å ha god isolasjon og vindtette vinduer der jeg bor, jeg bruker sparedusj og jeg er veldig flink til å kildesortere. Men det er jo et problem at det for eksempel ikke er lagt til rette for å bli kvitt farlig avfall. Jeg må kjøre dette til en søppelfylling, mens det bør være myndighetenes ansvar å legge til rette for at man kan sortere og fjerne slikt avfall.
– Hva slags bil kjører du?
– Jeg kjører en Saab 9-3, men det er mest fordi det er en sikker bil.
– Hvordan opplever du mediene?
– Det er både på godt og vondt. Jeg har jo blitt portrettert nesten i hjel, men det er noen karakteristikker som henger ved meg.
– Som for eksempel?
– Som at jeg er sur og sint, men det har jeg jo sluttet med for lenge siden. Jeg slapper mye mer av nå. Jeg er aldri sur, men jeg har et brennende engasjement. Og jeg leder et parti som alle har en mening om. Som parti blir vi utsatt for systematisk forskjellsbehandling. Man blir veldig fort «FrP-topp» i mediene, og vi ender fort opp som skyteskive for et eller annet.
– Får du færre venner som politisk kjendis?
– Nei, jeg har hatt en stabil vennekrets veldig lenge, og jeg trenger aldri stille spørsmål ved deres lojalitet. Derfor finner du heller aldri saker i mediene hvor anonyme kilder sier noe om mitt privatliv. Dette er kvaliteter jeg setter ekstremt høyt.
– Savner du egen familie?
– La meg svare slik: Jeg savner ikke å få det spørsmålet fra en journalist.
– Hva slags hovedinteresse har du utenom politikk?
– Jeg er opptatt av trening. Jeg løfter vekter, løper og går lange turer. Det gir meg mye energi. Og så er jeg fryktelig glad i å lage mat. Men jeg har ikke tid til å samle på frimerker for å si det sånn.
– Er Gro et forbilde for deg som kvinnelig politiker?
– Nei, ikke et forbilde, men jeg liker sterke kvinner og Gro var Norges første kvinnelige statsminister. Hun har bein i nesa og jeg har stor respekt for henne. Men Maggie Thatcher står som en klippe for meg. Både hun og Ronald Reagan har fått altfor mye ufortjent kritikk.
– Hva med Sarah Palin?
– Hun er en spennende dame. Mange glemmer hvilken verden hun ble kastet rett ut til, fra en anonym tilværelse som guvernør i Alaska til å få en hel verdens søkelys på seg. Hun har et stort potensial og jeg tror ikke verden har sett det siste av henne. De siste ukene har også vist hvor infame mediene kan være.
– Men John McCain var din favoritt?
– Både FrP og Høyre ligger nok nærmest McCain, men forskjellen på republikanere og demokrater er forsvinnende liten. Det som har gitt meg den største latteren i den amerikanske valgkampen, er Erik Solheim, som har klart å fremstille demokratene som et søsterparti til SV. Det er ekstremt, de ligger jo til høyre for Ap.
– Hva gjør du for å være en god leder?
– Jeg prøver å være tilgjengelig, lyttende og åpen. Men å bli en god leder er ikke noe man lærer, men noe man blir underveis i livet. Man må også tørre å skjære gjennom og ta beslutninger. Det kan være tøft og krevende, men det må gjøres.