I Sverige fritas kommunene for energiavgift for forbruk opptil den mengden deres egne vindkraftverk produserer. Energiavgiften de slik kan avskrive er på nærmere 30 norske øre/kWh.
Dermed kan kommunene tjene penger på å investere i vindkraft selv om utbyggingene ikke er lønnsomme gjennom el- og elsertifikatpris alene, melder bransjemediet Montel.
– Dette kan føre til at nesten all fremtidig utbygging av vindkraft i elsertifikatsystemet havner i Sverige, sier rådgiver Andreas Thon Aasheim i Norsk vindkraftforening (Norwea) til Montel.
Les også: Advarer mot kollaps i elsertifikatprisen
Kan tape sertifikatkampen
Hvis det skjer, vil ikke norske politikeres mål nås om at halvparten av investeringene i det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet skal havne i Norge.
Isteden vil det norske sertifikateventyret ende med at norske strømkunder i praksis betaler massive subsidier til svenske vindkraftutybyggere.
Minst 60 av kommunene i Sverige som har investert i vindkraft utnytter muligheten for skatteavdrag, og flertallet av de 150 kommunene som planlegger vindkraftinvesteringer har avdraget med i sine lønnsomhetskalkyler, anslår forsker Erik Lakomaa ved Handelshögskolan i Stockholm.
Det svenske finansdepartementet opplyser til Montel at de ikke har noen planer om å endre avskrivingsreglene.
Les også: Vindkraftbyggerne risikerer enorme tap hvis de blir forsinket
– Et nasjonalt anliggende
På spørsmål fra Teknisk Ukeblad om Olje- og energidepartementet (OED) synes det svenske skattehullet er problematisk og om de vil foreta seg noe i for å få det tettet, svarer politisk rådgiver Elnar Remi Holmen (Frp) dette, på epost:
«Det norsk-svenske elsertifikatmarkedet er regulert av en traktat mellom Norge og Sverige som binder begge landene på en rekke punkter i samarbeidet. Det er mange faktorer som påvirker rammebetingelsene og som er ulike mellom Norge og Sverige, deriblant kostnadsnivå og skattesystem. Skattespørsmål er et nasjonalt anliggende.”
Enhetssjef Gustav Ebenå i den svenske Energimyndigheten har imidlertid sagt til Montel at spørsmålet blir diskutert med Norge i rådet for det felles elsertifikatmarkedet, og at det vil bli behandlet ved den såkalte kontrollstasjonen i 2015.
Les også: Havvindgigantene kniver om å ha verdens største havvindturbin
– Ført bak lyset
Aasheim i Norwea tar det for gitt at OED diskuterer konsekvenser med svenske kolleger i rådet.
– Premissene for samarbeidet innebærer at sertifikater skal være tilstrekkelig støtte uten tilleggsstøtte, og det er umulig å se at dette skattefritaket bidrar til en kostnadseffektiv og teknologinøytral utbygging, sier han til Teknisk Ukeblad.
.png){kind=logo}
Aasheim forventer en avklaring fra svenske myndigheter.
– Det kan ikke være irrelevant for vår nye, merkantile regjering at svenskene stikker av med hele utbyggingen. Det er nå opp til den svenske regjeringen å redegjøre for omfanget av dette, og ikke minst hvor mye av dette som i tillegg er innenfor det svensk-norske sertifikatmarkedet. Akkurat nå sitter vi med en vond smak i munnen av å ha blitt ført bak lyset av svenskene, men jeg håper vi tar feil, sier han.
Etterlyser åpenhet
Ifølge Montels anonyme kilder er bruken av energiskatteavdraget for svenske vindkrafteiere både systematisk og utbredt blant de store aktørene i markedet.
Det skal være snakk om 100-200 MW installert effekt allerede i dag, som skal være nok til å påvirke prisene på sertifikatmarkedet.
Aasheim etterlyser åpenhet om disse tallene.
– Det nærmer seg provoserende at disse tallene ikke blir offentliggjort. Norske aktører har levd i den tro at dette har hatt et svært begrenset omfang, ikke på langt nær i den størrelsesordenen vi nå ser nevnt, sier han til Teknisk Ukeblad.
– Kan undergrave systemet
Avdelingsleder for fornybar energi og bygg i miljøstiftelsen Zero, Einar Wilhelmsen, mener det har blitt mye større ulikhet mellom Norge og Sverige enn man la til grunn da systemet med grønne sertifikater ble laget.
– Mens teknologiutviklingen har redusert effekten av at Norge har bedre vindforhold, har ulikheten i rammebetingelser gitt stadig sterkere argumenter for å bygge vindkraft i Sverige. Om man ikke retter opp skjevhetene, undergraver vi hele sertifikatsystemet, sier han til Teknisk Ukeblad.
Wilhelmsen mener det er viktig at viktig at Norge får en rimelig andel av utbyggingene, også for å vise resten av Europa at markedssystemer som det felles elsertifikatsystemet kan gi en mer effektiv fornybarutbygging.
– Det norsk-svenske systemet kan være en viktig prøvestein for effektivt samarbeid om fornybarutbygging. Men da må det være fair konkurranse mellom utbyggerne, sier han.
Les også:
Naturvernforbundet vil nekte forsinkede vindkraft-utbyggere sertifikater
Statoil og Statkrafts neste havvindpark får 6 MW-turbiner
