EUs fornybarmål og en massiv satsing på vind, har fått den norske energibransjen til å se lyst på fremtiden. Norge kan med sine vannmagasiner bli et batteri for Europa.
– Norge er i en unik posisjon. Når Europa får 100 000 MW vindkraft som har svært varierende produksjon, så må det balanseres. Norge har mye å stille opp med, hvis vi rekker frem i tide, sier Hans Erik Horn, konstituert adm. direktør i Energi Norge.
Statnett monopol
Tanken er enkel; når det blåser mye på kontinentet vil de ikke ha behov for all kraften. Da kan vi med billig vindkraft pumpe vann fra lavere magasiner opp til høyere magasiner. Der kan vi lagre kraften til en vindstille dag på kontinentet. NorNed-kabelen har bevist at det lønner seg å selge norsk vannkraft til Europa. Men i dag går kabelinntektene tilbake til eieren Statnett, som bruker pengene på andre nettprosjekter eller redusere nettleien.
– Vi tror ikke at det er riktig at Statnett skal eie alle disse kablene, sier Horn, som mener at en modell som åpner for andre eiere hadde vært bedre.
– Kablene bør være separate investeringsobjekter, hvor eierne selv tar risiko og selv er ansvarlig for å inngå langsiktige kraftavtaler. Statnett har ikke vist noen voldsom interesse for å gå inn i langsiktige avtaler.
En annen fordeling
Jon Ulrik Haaheim, utbyggingssjef for nordisk vannkraft i Statkraft er heller ikke fornøyd med dagens forretningsmodell:
– Det er nødvendig å se på en endret fordeling, hvis man skal få til en etablering av pumpekraftverk i Norge. Det bør være mulig at en produsent bygger et pumpekraftverk og går sammen med en aktør på kontinentet. Her finnes det mange mulige løsninger.
Store muligheter
Norge har alene om lag 50 prosent av magasinkapasiteten i Europa. Ifølge Energi 21 vil behovet for effekt i et nordeuropeisk system ligge på ca. 100 000 MW.
– Norge har naturgitte fordeler og kan levere 10 000-25 000 MW. Vi kan bygge ut pumpekraft ved eksisterende magasiner og innenfor etablerte reguleringsgrenser, sier Haaheim.
.png){kind=logo}
Avhengig av kabler
Men til tross for at vindkraftutbyggingen på kontinentet pågår for fullt, er det kun Sira-Kvina kraftselskap som har søkt om å få bygge et pumpekraftverk knyttet til eksisterende Tonstad kraftverk.
– Pumpekraftverk blir kun lønnsomt, hvis man selger effekt til utlandet. Derfor er man avhengig av mye overføringskapasitet og stor prisforskjell, Edvard Lauen, direktør for energiforvaltning og handel i Agder Energi, som er inne på eiersiden i Sira-Kvina kraftselskap.
Stor greie
Han understreker at det å bygge et pumpekraftverk er en stor greie.
– Hvis det skal stå ferdig i 2020, må vi begynne å planlegge det i dag. I dag er derimot ikke prisforskjellen stor nok til at det lønner seg.
– Ingen sikker investering
Lauen mener at dagens forretningsmodell ikke behøver å være et hinder, hvis Statnett holder et høyt utbyggingstempo.
– Problemet at et Statnett har mange andre oppgaver. Vi mener at det kan gå raskere hvis andre aktører er inne og engasjerer seg, sier Lauen, som understreker at det heller ikke finnes noen garantier for at kabler vil være en god investering.
– Det blir som at alle nettkundene skal kjøpe aksjer i et selskap som investerer i prisforskjellene på strøm mellom Norge og Tyskland. Det er risiko knyttet til å eie en kabel.
