Regjeringen slår sammen Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet til et Miljødirektorat.
– Miljødirektoratet vil bli en tydeligere og mer synlig autoritet i en tid med stadig mer komplekse miljøutfordringer som er flettet i hverandre. Det nye direktoratet vil gi større gjennomslagskraft for miljøsakene, både gjennom felles ledelse og bedre samordning, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har i dag ansvar for blant annet klima, regulering av utslipp fra industri, miljøgifter og avfall.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) har ansvar for naturmangfoldet av planter, dyr og landskap.
De to enhetene står midt oppi den opphetede debatten om det er mulig å bygge ut fornybar energi og samtidig ta hensyn til naturinteresser.
Frykter hemmelige debatter
Miljøstiftelsen Zero er skeptisk til sammenslåingen.
– Det er ikke gitt at klima- og forurensingsarbeidet er tjent med en slik fusjon, fordi viktige interessemotsetninger i samfunnet kan reduseres til et internt anliggende mellom direktoratets embetsfolk, sier leder Marius Holm i Zero.
Holm mener at Klif har vært en drivkraft for klimaarbeidet, mens DN har vært en brems i spørsmål om fornybar energi.
– Samfunnsdebatten har ikke vondt av at ulike faglige perspektiver fra myndighetenes eksperter kommer til overflaten gjennom høringsuttalelser, sier Holm.
Les også: Er hun Norges eneste klimadoktor?
Optimistiske naturvernere
Leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet er imidlertid optimistisk. I likhet med miljøvernminister Bård Vegar Solhjell tror han sammenslåingen vil gjøre miljø- og klimapolitikken mer helhetlig.
– Vi tror at en slik sammenslåing vil styrke miljøarbeidet. Direktoratet vil kunne se helheten, hvordan redusere utslipp av klimagasser samtidig som vi stopper tapet av naturrikdom, sier Haltbrekken.
Han tror at naturverninteressene vil kunne bli hørt i større grad enn i dag, der han mener at Direktoratet for naturforvaltning til dels er spilt ut over sidelinjen.
– Den fornybare utbyggingen må spille på lag med naturen. Ikke mot naturen, slik vi ser i dag med kraftutbygging i vernede vassdrag eller urørte naturområder, legger han til.
Les også: Pappkrusaktivisme hjelper ikke kloden
Ønsker samfunnsdebatt
Haltbrekken ønsker en direktoratssjef som deltar aktivt i den offentlige miljødebatten.
– Det må være en person med stor kunnskap om natur og miljø, sier naturvernlederen.
– Hvor skal man lete etter en slik person?
– Det må vel bli Finn, det da, humrer Haltbrekken.
Trondheim og Oslo
Etter sammenslåingen vil det nye direktoratet ha avdelinger både i Trondheim og Oslo, og bemanningen begge steder vil tilsvare det antall medarbeidere som Klif og DN har i dag.
Miljødirektoratets overordnede ledelse blir lokalisert i Trondheim.
– Vi har tunge fagmiljøer i de to byene som vi ikke må bryte opp. Hvis vi hadde flyttet ett av direktoratene, hadde vi svekket kompetansen på ett av feltene i mange år fremover. De presserende miljøutfordringene vi står overfor tilsier derfor at vi er best tjent med å videreføre tunge fagmiljøer i Trondheim og Oslo, sier Solhjell.
Les også:
Her kan man følge CO2-utslippene i nabolaget
– Den rødgrønne regjeringen er forbausende lite grønn
