I juni fikk Statens vegvesen beskjed om at den ene hovedentreprenøren på et av norgeshistoriens største samferdselsprosjekt hadde gått til skifteretten.
Østerrikske Alpine Bau klarte ikke lenger å håndtere gjelden på 16 milliarder kroner. Dermed var det full stopp langs E6. Redskaper ble lagt ned, bulldoserne parkert, og 15.000 ansatte ble stående uten arbeid.
– Det er bare et av flere eksempler på hva som kan skje dersom Statens vegvesen skal sette ut storkontrakter til utenlandske aktører, sier Espen Nyland, partner i Kluge advokater og ekspert på bygg og entreprise.
Les også: Her er Norges første vogntog til sjøs
Frykter konkursskred
Den nye regjerningen har erklært at den vil legge enda mer til rette for at store utenlandske entreprenører skal kunne påta seg oppdrag i Norge. Det bekymrer Nyland.
– På grunn av krisen i anleggsbransjen i Europa, vil bruken av utenlandske entreprenører på norske storkontrakter kunne resultere i et skred av konkurser og tvistesaker. Det er da gjerne oppdragsgiver, altså staten, og ikke minst en skog av norske underentreprenører og underleverandører, som blir sittende med regningen, sier han.
Hovedproblemet, er ifølge Nyland, at utenlandske aktører kan være i en slik situasjon på "hjemmemarkedet" at de ikke har noe å tape på å gi lave bud på norske prosjekter.
– En nærliggende grunn til at store internasjonale entreprenører kommer til Norge for å utføre enkeltprosjekter er for lite å gjøre i "hjemmemarkedene". Alternativet for de utenlandske entreprenørene kan være å stå uten jobb, med maskinpark uvirksom og de tap dette nødvendigvis medfører, i siste runde konkurs. I en slik situasjon er det bedre å gi et tilbud som resulterer i et mindre underskudd på prosjektet, enn å ikke jobbe i det hele tatt, sier han.
Med en gang entreprenørene gir tilbud de vet vil gi tap, oppstår det ifølge Nyland en farlig situasjon for alle konkurrerende entreprenører.
– Når du har kommet dithen at det er viktigere å få en jobb enn å tjene penger, har alle et problem. For markedet er på litt sikt avhengig av at entreprenørene tjener penger, sier han. Det hadde da vært å foretrekke at anbudsprisen hadde gitt "riktig" vederlag for jobben.
Les også: Svenskene har bygget for 200 km/t. Det er bare for Norge å koble seg på
Lavpris gjennom anbudssystemet
Nyland sier anbudssystemet er en del av problemet.
– Anbudssystemet, hvor billigste anbud vinner, gjør at det i teorien er lett for en stor internasjonal aktør å sikre seg sysselsetting i Norge. Det er bare å gå lavt nok i pris, særlig siden det kan se ut til at kvalifikasjonskrav som stilles for deltakelse i norske anbudskonkurranser håndteres mer lempelig om man bare kommer fra et utenlandsk selskap med stor omsetning, forklarer han.
Noe som igjen har en sammenheng med et ønske om å hjelpe nye utenlandske aktører inn i det norske entreprenørmarkedet.
Utover ulike krav til aktører, mener Nyland også at tilbudsprisen, som vegvesenet går ut fra, ikke nødvendigvis representerer den egentlige prisen på arbeidet.
– Når aktørene gir en pris som er for lav til å dekke reelle kostnader for å vinne anbudskonkurransen, er sjansen større for at det oppstår problemer enn når aktøren gir et tilbud som er gitt med "riktig" pris. Gir man for lavt tilbud er veien kort til uberettigende store tilleggskrav, skvis av underleverandører, kompromisser med minstelønnskrav og HMS-arbeid, med dertil hørende tvistesaker og mulig konkurs både i hovedentreprenør- og underleverandørleddet.
Les også: Dette kan skje dersom du kræsjer en elbil
Gir feil bilde
Nyland sier dagens anbudssystem, hvor lavest pris alltid vinner, kan innebære et stort problem i dagens situasjon i Europa.
– Men de samfunnsmessige kostnadene, forsinkelser i prosjekter, store tilleggskrav, påfølgende konkurser og årevis med kjemping i rettssystemet, kan snu regnestykket opp-ned, og føre til at det tilbudet som så billigst ut, faktisk blir det dyreste.
Statens vegvesen delte nylig ut stålkontrakten på Hålogalandsbrua til kinesiske Sichuan Road and Bridge Group (SRBG).
Pristilbudet på 755 millioner kroner var rundt 30 prosent lavere enn tilbudene fra American Bridge og Bilfinger som var på henholdsvis 1004 og 1003 millioner kroner.
– Når brua bygges i Norge skal utenlandske selskap i prinsippet følge samme lover og regler som norske. I et så stort prosjekt, og med så mange interessenter, er det overraskende at prisspennet mellom leverandørene er så stort, sier Nyland.
Les også: Vil lage bedre asfalt med nanoteknologi
Ber staten bygge egen kompetanse
Hvordan den norske byggebransjen vil rammes av utenlandsk inntog, er ifølge Nyland avhengig av hvordan den økonomiske situasjonen i Europa utvikler seg.
– Men om det ikke skjer noe ganske raskt nede i Europa vil situasjonen i enkelte land bli verre og verre, der vi trolig kan forvente ytterligere storkonkurser hos internasjonale entreprenørkjemper, sier han.
Nyland mener norske politikere heller bør strebe etter å bygge opp et godt leverandørmarked her hjemme, fremfor å legge til rette for utenlandske leverandører.
– I det langsiktige perspektiv er det viktig at vi utvikler kompetanse her, enten det er norske selskaper eller utenlandske selskaper som bygger seg opp i Norge, som kan bygge effektivt og billig for stat og kommune i mange år, ikke bare de årene det er krise i Europa, sier han.
For å legge bedre til rette også for norske aktører, ber Nyland Statens vegvesen vurdere størrelsen på kontrakter, og da ikke minst om det er fornuftig å legge opp til de gigantkontraktene som det nå mange steder legges opp til, blant annet for å sikre oppmerksomhet fra nye utenlandske aktører.
– Tidligere hadde vegvesenet kontrakter som stort sett lå under 100 millioner, og vegvesenet fikk tilbud også fra mindre aktører. I tillegg var det storkontrakter som etter hvert kom opp på 200 til 300 millioner. Nå er det så mange kontrakter over 500 millioner at det nærmest har blitt "dagligdags", og beløpene øker stadig. Med den nye regjeringen kan man kanskje forvente enda større kontraktspakker fremover. Det sier seg selv at det er et lite knippe av etablerte norske aktører som har mulighet til å gi tilbud på disse kontraktene. Hvordan dette kan være fornuftig, enten man snakker pris, kvalitet eller sikkerhet for et langsiktig norsk leverandørmarked er vanskelig å se, sier han.
Les også: Ny veistrø gjør is til sandpapir
Positiv til konkurranse
Statssekretær Bård Hoksrud (Frp) i Samferdselsdepartementet sier formålet med regjeringens plattform på ingen måte er å utelukke norske aktører fra markedet.
– Siden vi har ambisjoner om å bygge veldig mye, trenger vi både den kompetansen vi har her hjemme, og ekstraressurser fra utlandet, sier han.
Hoksrud ønsker ikke å kommentere Nylands frykt for konkurser, men påpeker at det allerede i dag er mange utenlandske aktører i markedet, som gjør det godt i Norge.
– Konkurranse i markedet er sunt, så lenge det skjer på like vilkår, sier han.
Les også:
Nå skal ulovlig kjøring med utenlandske vogntog avsløres
Nå får bysyklene nettbrett og GPS
Norges nye veiforbilde har 2178 km motorvei, 93 mrd. i gjeld
