Han mener at en viktig årsak til at saken har blitt liggende så lenge i forvaltningen er kommunenes krav om økonomisk kompensasjon.
– 20 år er unødvendig lenge, selv om det finnes rasjonelle grunner til det. Dette er vanskelig politisk, for det har med økonomi og fordelingspolitikk å gjøre. Det er heller ikke opplagt at vertskommunene skal ha en økt og risikofri del av verdiskapningen som følge av en revisjon.
Bakgrunn:
– Tar ressurser
– Det tar ressurser fra alle.
– Ved kraftutbygginger i dag gjelder helt andre miljøkrav og det er ikke uvanlig at vertskommuner får en form for kompensasjon. Er det ikke forståelig at de kommunene som fikk utbygginger under helt andre forutsetninger, ønsker de samme betingelsene når konsesjonen skal revideres?
– Jeg kan skjønne at de ønsker kompensasjon, men det finnes ingen beregningsmodell for ulempene, sier Horn, og understreker at økonomisk kompensasjon ikke er en del av dagens revisjonsordning.
Vanndirektivet
Frem mot 2022 skal 340 vannkraftkonsesjoner revideres. EUs vanndirektiv har trådt i kraft og er implementert gjennom revisjonsinstituttet. Dette får konsekvenser for dette arbeidet, forsikrer NVE.
– Dette arbeidet må samordnes med EUs vanndirektiv, sier avdelingsdirektør i NVE, Rune Flatby.
NVE har laget et forslag til en veileder for revisjoner som er sendt til OED.
– Vi har hatt lav prioritet på revisjonssaker i påvente av en avklaring, sier Flatby.
Tapt produksjon
Krav til minstevannføring og magasinvannstander vil ha stor betydning for kraftprodusentene. For Norge samlet har NVE beregnet at tapt produksjon ved generelle minstevannføringer vil ligge i området 5-12TWh avhenging av sesongfordeling. Eventuelle nye pålegg om naturlig minstevannføring på generell basis kan dermed antas å gi krafttap i størrelsesorden 8-10 TWh.
– Prisen for å erstatte dette ligger mellom 36 og 40 milliarder kroner ved rimelige nye vannkraftprosjekter, og langt høyere ved vindkraftprosjekter, sier næringspolitisk rådgiver Geir Taugbøl, som understreker at regulerbar vannkraft sett i en klimasammenheng nesten er uerstattelig.
– Vi ville miste mer enn produksjonen. Vi ville miste noe av den fleksibiliteten som gjør annen fornybar kraft mulig.
– Utfordrende
Taugbøl viser til at vanndirektivet inneholder et punkt som sier at miljømålene må utformes slik at virksomheter som har “stor og tyngende samfunnsnytte” ikke blir lidende.
– Kraftprodusentene er også opptatt av å ta miljøhensyn og vil delta i arbeidet med å utarbeide vannplaner. Det er mange tiltak å spille på, som må vurderes opp mot den kostnaden det er å ta vannet, sier Horn.
– Ønsket om miljøforbedringer opp møt ønsket om mer fornybar energi, er en utfordrende avveining, medgir NVE-direktør Rune Flatby.
