NUUK/OSLO: Grønlands hovedstad Nuuk er badet i sol, og gradestokken kryper langt over 10-tallet. Øya, med sine skarve 57 000 innbyggere, har siden 2010 hatt selvstyre over sine egne mineralressurser.
Årlig mottar de 3,5 milliarder danske kroner i støtte fra sin tidligere koloniherre.
Nå ønskes en opptrapping av petroleumsaktivitetene, og målet er å gjøre seg komplett uavhengig av Danmark.
Store estimater
Men spørsmålet er til hvilken pris. Ifølge den anerkjente US Geological Survey kan Grønland skjule store mengder av verdens uoppdagede hydrokarboner.
Det snakkes om et gjennomsnittlig estimat på 31 milliarder fat oljeekvivalenter for hele sokkelen.
– Alle ser potensialet på Grønland, men det er et uutforsket område, og ingen vil være først, sier informasjonssjef David Nisbet i Cairn Energy.
Statoil trapper opp
Allerede i 2010 var Cairn i gang med sin første leteboring utenfor et av verdens mest fjerntliggende strøk.
Etter å ha boret åtte letebrønner, til en kostnad på over fem milliarder danske kroner, har Cairn Energy fortsatt ikke gjort noe kommersielt funn på Grønland.
Til tross for dette har Statoil trappet opp aktivitetene sine mot Grønland. Tidligere i år kjøpte den norske oljegiganten seg opp i en av Cairn Energys lisenser med 30,625 prosent.
Professor: Grønland: Et speilbilde av norsk sokkel
Isen på Grønland smelter raskere enn noensinne
Ser stort potensial
Statoils leder for arktisk virksomhet, Rúni M. Hansen, sier til Teknisk Ukeblad at de ser et stort potensial på Grønland.
– Det er et gigantisk land, og vi ser gode muligheter med den dataen og seismikken som foreligger i dag. Vi ville ikke inngått samarbeid med Cairn om vi ikke så muligheter. Samtidig er dette et uutforsket område, og den geologiske risikoen er høy, sier Hansen.
Mangler kompetanse
Men kritiske røster mener landet er uforberedt på aktiviteten som kommer.
Mangel på kompetanse, ressurser og teknologi gjør at Mikkel Myrup, som leder den lokale miljøvernorganisasjonen Avataq, er bekymret.
– Råstoffdirektoratet har for mange roller. De sier de vil adskille tilsynsorganet fra den lisenstildelende organisasjonen. Men det går svært langsomt, og direktoratet er underbemannet. Mange av de store prosjektene har blottlagt et stort problem i administrasjonen, nemlig mangelen på kompetanse, sier Mikkel Myrup.
Han mener Cairns borekampanje vitnet om at landets styrende organer ikke har kontroll.
– Selskapet fikk lov til å slippe ut flere hundre tonn røde kjemikalier (de mest giftige, red. anm.) i forbindelse med borekampanjene sine. Det er mer kjemikalier under en sesongs boring enn man har på hele den norske sokkelen totalt. Samtidig forsøker politikerne å forsikre befolkningen om at man har strenge miljøkrav og fullstendig kontroll. Det vitner om at de er mer interessert i å ha et godt forhold til selskapene som ønsker å operere på sokkelen, enn å stille krav, sier Myrup.
Les også: Advarer oljeselskaper mot å rushe nordover
Liten organisasjon
I en liten sidegate bak det lokale markedet ligger Grønlands Råstoffdirektorat.
Direktoratet står i dag både for tildeling av lisenser, tilsynsvirksomhet av selskapene, markedsføring og godkjenning av alle aktiviteter.
Ifølge direktør Jørn Skov Nielsen har direktoratet tenkt å fortsette med det i overskuelig fremtid.
– Vi er en liten organisasjon, og det er foreløpig få aktiviteter som foregår. Inntil videre forblir vi ett organ som tar for oss alle deler av virksomheten, sier Skov Nielsen.
Til tross for at det er en pause i boreaktivitetene har direktoratet liten tid til å tvinne tommeltotter.
– Det gir oss også rom for å trekke pusten og videreføre alle tingene som står på trappene, sier direktøren.
Ny lisensrunde
Grønland er nå i gang med en ny lisensrunde, og denne gangen er det Nordøst-Grønland som står for tur.
Eksperter mener dette er det mest attraktive området av de alle, og belønningen kan være stor dersom man finner hydrokarboner.
Samtidig er det et av verdens tøffeste forhold å operere i, med store isfjell, mørke, kulde og svært lite infrastruktur rundt.
Som følge av en gammel avtale med den såkalte Kanumas-gruppen (se faktaboks), hvor Statoil er medlem, får disse selskapene mulighet til å by på de blokkene de vil ha i området på østsiden av Grønland før de legges ut. Dette er fordi gruppen har bidratt med å samle inn data.
Innen 15. desember i år skal selskapene ha bestemt seg. Deretter åpnes det som eventuelt er igjen av areal for andre selskaper.
– Vi opplever svært stor interesse fra selskapene rundt utlysningen av dette området, og vi snakker med Statoil hver dag, sier Skov Nielsen.
Les også: Utvikler ubåt for arktisk oljeutvinning
– Norge bør ta ledertrøya i Arktis
Mangler riktig teknologi
En annen problemstilling ved å drive petroleumsvirksomhet i fjerne strøk er mangelen på oljevernteknologi.
I dag finnes ingen kommersiell teknologi som kan håndtere et stort utslipp i isbelagte strøk. Skov Nielsen er enig i at det er et stykke å gå før den rette teknologien er på plass.
– Vi mener ikke at vi har den rette teknologien til å håndtere aktivitet i de mest værharde områdene. Derfor har vi satt en undersøkelsesperiode på 16 år i blokkene langs østkysten. Det er helt klart at sikkerheten skal være på topp, og vi skal ikke gå på akkord med miljøet. Ingen ting vil godkjennes før den rette teknologien er på plass, og man har svaret på de aktuelle problemstillingene. Men vi ser at utviklingen går fort, og vi ser at når oljeselskapene har problemer som skal løses, tar de utfordringen, sier Skov Nielsen.
– Hva slags teknologi mener dere må på plass?
– Det er en utvikling av boreskip og tekniske anlegg som kan plasseres på havbunnen. Oljevernteknologien forbedres stadig, men det er korrekt at vi på Grønland ikke har en teknologi som kan samle opp oljen. Derfor skal selskapene fremskaffe dette. Vi stiller også krav til at det må være store, økonomisk sterke selskaper som får lov til å bore langs kysten vår, sier Skov Nielsen.
Krever to rigger
Hittil har grønlandske myndigheter krevd at selskapene har to rigger på plass når det bores offshore. En som utfører selve boringen, og en som står klar dersom ulykken skulle være ute.
Da slipper man å vente på en rigg som skal fraktes til Grønland for å bore en avlastningsbrønn. Samtidig hever det prisen betraktelig, og Råstoffdirektoratet er ikke sikre på hvorvidt det vil fortsette å være et krav.
Ifølge det grønlandske statlige oljeselskapet Nunaoil koster det én milliard danske kroner å bore en brønn.
– Vi må innse at boring på Grønland har mange utfordringer med et barskt klima og is mange måneder i året. Selve leteaktiviteten kan kun foregå på sommeren, da det er isfritt, sier Hans Christian Olsen, direktør i Nunaoil.
Selskapet, som kan anses som en blanding av Statoil og Petoro, holder til i et lite trehus ved sjøkanten.
– Nunaoils rolle er å samle inn kunnskap og kompetanse i samarbeid med våre partnere. De har en forpliktelse til å drive kunnskapsoverføring til våre ansatte når det gjelder geologi og økonomi, sier Olsen.
Les også: Økt tro på Jan Mayen-olje
Studenter løser arktisk oljevernproblem
Dårlig økonomi
Det lille selskapet er partner i alle lisensene med 12,5 prosent andel. Samtidig slipper de å bidra med utgifter til leteboringene.
Dersom det skulle komme en feltutbygging, tror ikke Olsen at selskapet eller staten vil ha økonomi til å bære sin andel.
Den grønlandske økonomien har ikke mye å skryte av. Hovedeksportartiklene er fisk og skalldyr, for ikke å glemme isfjell.
– Hvis det blir funnet kommersielle mengder olje her, vil det bidra kraftig til Grønlands økonomi. På bygdene lever de fortsatt av fangst, og noen er bekymret for at inntektsgrunnlaget deres faller bort som følge av petroleumsvirksomhet. Andre ser at den grønlandske økonomien stagnerer og forverres, med større arbeidsløshet. Mange mener at det er nødvendig med slike aktiviteter for å få landet videre, sier Skov Nielsen i Råstoffdirektoratet.
Ikke forberedt
Den internasjonale antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International (TI), har allerede etablert seg på Grønland. Advokat Thomas Trier Hansen og Anne-Mette Møller sitter begge i styret i den lokale organisasjonen.
De mener Grønland ikke er forberedt på den enorme virksomheten som kan komme, i lag med internasjonale gigantselskaper.
– Olje- og mineralindustrien er blant de mest korrupte industriene i verden. Vi laget en rapport i fjor hvor vi anbefalte Råstoffdirektoratet å skille sine ulike avdelinger for å klare å håndtere dette. Nå har man et superdirektorat som håndterer alle saker, sier Trier Hansen.
Han mener det er en stor utfordring for Grønland at det er for få mennesker som håndterer for mye.
– Man mangler noe for å kunne være forberedt. Mange fagforeninger mener også at man går for fort frem med petroleumsindustrien. For mange prosjekter settes i gang samtidig, sier Møller.
Deres største bekymring er hvorvidt myndighetene kan håndtere og er klar over konsekvensene av en utblåsning eller et utslipp.
Bestemmer seg neste år
Foreløpig har boreaktivitetene gått bra, og neste år beslutter Statoil hvorvidt de skal bore i lisensen de har felles med Cairn Energy på vestkysten av øya.
Rúni Hansen i Statoil føler de har det som trengs for å kunne håndtere de barske forholdene på Grønland.
– Vi ville ikke gått inn i et slikt område dersom vi ikke følte vi kunne håndtere en hendelse. Vi går ikke fortere frem enn teknologien tillater. Vi skal leve side om side med både fiskeri og eksisterende næring. Det er viktig, og vi føler vi har fått til det både i Norge og andre steder. Grønland er positive til petroleumsindustrien. De har strenge krav til oss, og vi som selskap ønsker absolutt å oppføre oss ordentlig, sier Hansen.
Det er ikke lett å skjønne hva den jevne grønlender tenker om en fremtidig oljeindustri på den isbelagte øya.
Teknisk Ukeblads utsendte får liten respons når spørsmål om olje dukker opp. Om det kommer av mangel på interesse eller informasjon, er ikke godt å vite.
Det kan hende sommervarmen og midnattssolen lammer.
Les også: Her er Statoils flytende testlab
Slik kan Norge bli ledende på undersjøisk kraftforsyning
