Treverket smuldrer opp mellom fingrene.
De en gang så solide tømmerstokkene som skulle sørge for at bygården i Rådhusgata 4 i Oslo sto støtt, er nå i full oppløsning.
Pakket inn i leire
Treflåtene ble opprinnelig lagt 40 centimeter under grunnvannsstanden og pakket inn i leire, for å hindre oksygentilførsel og påfølgende råte den gangen på 1800-tallet.
Slik kunne de egentlig ligget godt bevart til nærmest «evig tid» – om da ikke grunnvannet hadde begynt å synke.
– Treflåtene er pillråtne. De har ingen funksjon lenger, sier daglig leder Fidelino Ramón i BCC på vegne av eierne av den gamle bygården nederst i Rådhusgata.
Teknisk Ukeblad blir vist rundt i den lett herjede kjelleren, der den ene murveggen har forskjøvet seg et par titalls centimeter inn i rommet, og dyttet to fjernvarmerør med seg.
Utglidningen er midlertidig stoppet med solid stålramme mot en tverrvegg.
Rundt i gulvet er det flere hull, gravd i forbindelse med tilstandsundersøkelsen av trefundamentet. I hullene er treverket godt i gang med prosessen mot å bli jord.
Les også: Ny isolasjonsplate er 30 prosent tynnere, gir samme isolasjon
Råte og snutebiller
Også utvendig ser vi hvordan bygården i Rådhusgata har flere sprekker. I en rapport fra Mycoteam i fjor kom det frem at treflåtene var angrepet av gråråte og snutebiller.
Ved gråråte brytes veden ned, «mørner», slites lett i stykker og får en karakteristisk grå farge. Snutebillene legger egg i treverk som er fuktig og angrepet av råtesopp.
Spor etter billene sees på overflaten av trematerialene som et par millimeters ovale hull. I utgravingskanalene er det et fint, brunaktig boremel.
«Tilsendt treprøve fra treflåte er delvis nedbrutt av gråråtesopper og snutebiller. Hvorvidt treflåten er svekket må avklares på stedet. Skadeutviklingen vil raskt kunne forverre seg hvis grunnvannsstanden ligger under flåtene,» konkluderte rapporten fra Mycoteam.
Den rådgivende ingeniørbedriften Høyer Finseth konkluderte senere med at tømmerflåtene var så hardt angrepet at de burde erstattes. Denne høsten har det derfor pågått en kostbar «redningsaksjon» i Rådhusgata, en omfattende refundamentering for å få bygget «på trygg grunn» igjen.
Les også: Grunnen i Bjørvika synker. Men kommunen har kvittet seg med egne geoteknikere
Møysommelig arbeid
Ingeniørene anbefalte at det ikke ble fundamentert til fjell fordi det vil kunne medføre nye spenninger i bygget og nye setninger.
Som erstatning for tømmerflåtene skulle det i stedet støpes et betongfundament som hadde et areal som var minst like store som tømmerflåtene.
Det foregår nå en seksjonsvis understøping. Man graver ned langs siden av muren. Deretter fjerner man massene under fundamentet i seksjoner på en til halvannen meter, avhengig av hvor lange spenn den gamle muren tåler.
Setningsfaren må hele tiden vurderes. Når man har fjernet massene i ønsket dybde og bredde, forskales og armeres seksjonen.
Jobben i Rådhusgata 4 er blitt større enn det man først trodde.
– Helt til å begynne med var det bare én vegg som hadde setningsskader. Etter hvert oppdaget vi mer, og så at huset generelt har setningsskader. Det som er igjen av treflåtene var angrepet av råte, sier sivilingeniør Tom Hagen i Høyer Finseth som er rådgivere i rehabiliteringsprosjektet.
Les også: Så mye har Oslo forandret seg på bare seks år
Krever millioner
Eierne av bygget i Rådhusgata krever at Statens vegvesen tar regningen for den omfattende rehabiliteringen.
Sprengningsarbeidene har ført til senking av grunnvannsstanden, ifølge eierne i BCC. De hevder at setningene skjøt fart i forbindelse med byggingen av senketunnelen i Bjørvika.
Advokat og forretningsfører Dag Erlandsen sier at kravet er på «noen millioner».
– Det er en løpende vurdering ut fra hvor mye vi ser utbedringene vil koste oss. Vi mener at vi har grunnlag for å holde Vegvesenet ansvarlig for skadene. Vi føler oss ganske sikre på at disse treflåtene som eiendommen er fundamentert på, ble blottlagt i forbindelse med grunnvannssenking under byggingen av tunnelen under Bjørvika, sier Erlandsen.
Han bekrefter at det kunne vært en utfordring å skille påvirkningen fra annen byggevirksomhet i området fra påvirkningen fra byggingen av tunnelen, hvis det hadde vært en annen omfattende byggevirksomhet som den i området rundt Operaen i nærheten av deres område.
– Det har ikke vært mye annen byggeaktivitet så nær oss som denne senketunnelen, påpeker Erlandsen.
Les også: Operahuset gulner
Vegvesenet avviser skyld
Statens vegvesen vil ikke kommentere kravet overfor Teknisk Ukeblad, med henvisning til at de «er i dialog med eierne». I et brev til forretningsføreren for Rådhusgata 4 blankt avviser Vegvesenet kravet.
Vegvesenet viser til en rapport fra Geovita som konkluderer med at de store skadene i kjelleren ikke kan skyldes anleggsarbeidene.
Her påpekes det at skadene er gamle og høyst sannsynlig skyldes at konstruksjonen har «langt overskredet sin levetid på grunn av forråtnelse av treflåter og overbelastning av grunnmurer.»
Det vises til at sprekkene som ble påvist i 2012 også var der i førbesiktigelsen i 2005. Det bekreftes at anleggsarbeidene med senketunnelen har akselerert skadene noe. Men at skadene ville ha utviklet seg over tid uavhengig av dette.
Forråtnelsen av tømmerflåtene er trolig forårsaket av generell senking av grunnvannet i Oslo, påpeker Geovitea.
En utvikling som skyldes tettere vannrør som gir mindre lekkasjer av drikkevann ut i grunnen, mer effektiv overvannshåndtering i lukkede overvannssystemer som reduserer infiltrasjon av regnvann, samt større og dypere grøfter for infrastruktur som fjernvarme, tele og avløp.
«Det har medført at flere bygårder i samme område har blitt refundamentert når treflåtene har råtnet,» påpeker Geovita.
Eierne av Rådhusgata 4 har ingen umiddelbare planer om å gi seg, og vurderer nå hvordan de skal ta saken videre.
Les også:
Et synkende Bjørvika kan stoppe Oslos nye superstasjon
– Rundt 615.000 norske bygg er spesielt utsatt for råteskader
