Olje- og energiminister Tord Lien hadde knapt vært på jobb i en times tid før kontoret hans ble fylt opp av journalister og Statoil-sjefer.
Første dagen etter ferien fikk olje- og energiministeren levert en utbyggingsplan av gass- og kondensatfeltet Utgard.
Prislappen på prosjektet er på 3,5 milliarder kroner og vil være «robust» i dagens prisregime, ifølge Statoil.
– Dette viser at noen selskaper har troen på at oljeprisen ikke skal noe særlig lenger ned enn i dag. Men først og fremst viser dette at det har blitt gjort en kjempejobb i industrien for å få ned kostnadene, sier Tord Lien til Teknisk Ukeblad.
Delvis i Norge, delvis i UK
Et prosjekt på 3,5 milliarder i oljeindustrien blir sett på som et lite prosjekt. Likevel skaper prosjektet begeistring, rett og slett fordi det lenge har vært utbyggingstørke på grunn av den store dippen i oljeprisen.
Og Utgard-feltet har paradoksalt nok ikke klart å bli skikkelig lønnsomt før prisen ble mye mer enn halvert.
– Vi har forsøkt å bygge ut Utgard før. Men vi har ikke kommet til enighet i lisensen om gode utbyggingsløsninger. Det har vi klart nå, og det er vi veldig glade for, sier Tom Elseth, prosjektdirektør for Utgard-utbyggingen.
Utgard-feltet ligger delvis på norsk sokkel og delvis på britisk sokkel. I Norge er Statoil operatør, med franske Total og polske Lotos med eiersiden. I den britiske lisensen ble Statoil nylig eneeier.
– Uenigheten har handlet om det å finne en kostnadsoptimal løsning. Samtidig har det hele tiden vært snakk om en løsning som nå: En havbunnsløsning knyttet til Sleipner.
Fjernstyres fra Sleipner
Feltet skal bygges ut med to brønner i en standard havbunnsløsning. Det er ett boremål på hver side av landegrensene.
Alle installasjoner og infrastruktur er på norsk side.
– En annen ting som gjør at vi kan få det til nå, er at Sleipner har ledig kapasitet til å ta inn Utgard. At vi har kunnet modifisere Sleipner har også vært utslagsgivende, ifølge Elseth.
Utgard ligger på 110 meters vanndyp, og skal fjernstyres fra Sleipner A. Etter prosessering skal væskene eksporteres til Kårstø, og tørrgassen skal til Gassled.
